Noen kilometer øst for Mære i Steinkjer ligger Skei-feltet. Det inneholder 113 gravhauger, og ble fredet i 1981. Omtrent 500 meter nord for Skeifeltet ble et annet gravfelt ryddet for skog i forbindelse med et skjøtselstiltak og ble mye mer oversiktlig. I den forbindelse kom en god del flere gravminner fram i lyset.
Tidligere var 15 gravhauger kjent, men nå har arkeologene funnet 29 nye gravhauger.
Hadde mistanke om flere
– Det er veldig artig å finne såpass mange nye gravhauger ved et kjent felt. Vi hadde en mistanke om flere, og med sine 44 gravhauger er dette plutselig et av våre større gravfelt i fylket, sier arkeolog Arne Stamnes.
De 15 pluss 29 haugene ligger mellom gårdene Hystad og Vårem.
– Du kan kalle det Våremfeltet, sier arkeologen.
– Hvordan vet man at en haug inneholder graver?
– Du ser det på formen. De bryter med resten av terrenget, og er ikke naturlige forhøyninger. Noen har også spor etter at innholdet enten har sunket sammen, eller at haugen har blitt plyndret, sier Stamnes.
Ukjent opphav
Ifølge arkeologen er det ikke godt å si hvilken sammenheng det er mellom Skeifeltet og Våremfeltet. Med bare noen hundre meter mellom dem, er det i alle fall ingen tvil om at området var høysete for maktpersoner.
Arkeolog Stamnes forteller at én til to personer i hver generasjon ble beæret med gravhaug da de døde. I hver haug kan det også ligge flere personer, og noen av haugene ble brukt flere ganger.
– Flere av haugene er sannsynligvis fra yngre jernalder, det vil si fra år 550 til omtrent år 1030, men vi har også et eksempel på dette feltet hvor en haug er lagt oppå en eldre gravhaug. Det at vi har såpass mange gravhauger innenfor et område, får oss til å lure på hvor lenge feltet faktisk har vært i bruk, sier han.
Gravhaugene har ulike former. Noen er runde, noen er avlange, og noen er stjerneformet. Sistnevnte er svært sjeldent, og bare én slik ble funnet da Våremfeltet ble undersøkt tirsdag.
Beiteområder
Våremfeltet skal nå godkjennes som beiteområde av fylkeskommunen. Dette har to fordeler: Det blir mat for dyr, og vegetasjonen holdes nede – slik at gravhaugene forblir synlige og folk kan få oppleve dem.
Arkeolog Stamnes tror ikke det vil bli foretatt utgravinger, selv om haugene kan inneholde verdifulle gjenstander.
– Det er sannsynligvis ting å finne i dem, men vi ser helst at de forblir uberørt. Gravfeltet er velbevart, og det er ingenting som tilsier at de bør undersøkes, sier han.
