En lengsel mot jegerdrømmen

 
Storjegeren Otto Schulz sin jegerdrøm var Nord-Trøndelag og elgens rike.

«Enhver jeger har sin store drøm. Min drøm var fra første stund om elgen, denne tiltalende forhistoriske kjempen av hjorteslekten som jeg kjente bare fra dyrehager og fra litteraturen. Å få skyte en av disse urgamle gevirbærerne og å få streife rundt i nordiske myrer og skoger en gang,  var det høyeste mål for mine ønsker som jeger».

Slik beskrev den tyske jegeren Otto Schulz i 1931 sin lengsel mot de Nordtrønderske skogene i boken «Im Banne des Nordlich». Boken handlet om elg, bjørn og ikke minst opplevelsen av norsk natur.  Når boka  kom ut i 1931, var Otto Schultz en aldrende mann. Han hadde kommer til Norge første gangen allerede i 1880 og, som han sier det selv, blitt forhekset av nordlyset.

Som for mange av hans landsmenn var det elgjakten som først dro Schultz til Norge. Han ble så grepet av den storslagne naturen og det frie villmannslivet i de nordtrønderske skogene, at han til slutt slo seg ned for godt på det gamle høvdingsetet Egge ved Steinkjer.

Schulz fikk som trofejeger oppleve elgjaktens gullalder, og med sin glødende jaktiver og kraftige fysikk var han visstnok ikke god å holde følge med over berg og dal i yngre år, og han ble etter hvert uløselig knyttet til Nord-Trøndelag. I løpet av alle sine jaktbravader felte han 112 elger, og hadde en gevirsamling på Egge som gikk for å være den aller fornemste. «Im Banne des Nordlich» tilegnet Otto Schulz sin norske hustru, Jeanette Martens, og han ga dermed ettertiden sitt livs ulike erfaringer og minner fra jakten etter elg og bjørn. Vi følger Schultz egen penn:

«Børsa hviler, pennen ruster seg til jakt. I jaktterrenget, skrivebordet, skinner solen skarpt. En mattgul sydhimmel farger en olivengrønn skinnende fjellkjede som er lett kalket av snø. Rosafargete skyer svever som eventyrfugler over den og speiler seg i den opalblinkende fjorden som ligger for mine føtter. På den  speilblanke vannflaten trår alvene sine virvlende ringdans. Lett tåkedis stiger opp fra det kalde vannet og flyter bort i den soldirrende luften. Til venstre breier byen Steinkjer seg ut, vifteformet, ved enden av Trondheimsfjorden og holder den omklamret som en klave. Dampen fra sagbruket gløder i solen, trekker mot fjorden og blander seg med den blålige røyken fra murpipene. Over fjorden i det fjerne bygger den ene fjellryggen seg på den andre over storskogen. Deres grønne fargetone går i det fjerne over i matt blå. Over disse åsene rager de blanke, rødlige toppene på Skjækerfjellet mot den azurblå østhimmelen. Den stille lengsel etter Norden hadde lenge ruget i mitt bryst. Våren 1890 kom jeg over en annonse som fortalte at en sjøkaptein, Hjalmar Juell i Namsos, kunne ordne med formidling av Bjørn- og elgjakt. Jeg kunne ikke motstå Juells forføreriske fristelse, og ennå 40 år ette kan jeg fornemme den vellyst som jeg ble besatt av ved å fylle lungene med fjelluft, mettet av myrlukt og båret frem av et vindpust. De norske fjellene hadde fanget mitt sinn for alltid…»

Otto Schulz skrev utallige fortellinger om sine jaktopplevelser i Nord-Trøndelag og han knyttet kontakter over hele fylket. Schulz var opptatt av selve opplevelsen like mye som jakten, og han ga sine lesere varme beskrivelser fra livet som jeger og folkene han traff.  Et godt eksempel på dette er historien «Fra Skjækerfjell», hvor han beskriver eneboeren Ole Gomoli:

«Jeg lå høsten 1903 i Skjækerfjell sammen med min jeger Per Vaag og hans nevø Tølløv. Vi hadde en tid tilhold i hytta til eneboeren Ole Gomoli. Ole var av utseende en tro kopi av Antonius, Keiser Hadrians vakre yndling. Og som denne led han av melankoli. Han følte seg ikke vel sammen med mennesker, og mente at de ringeaktet og forfulgte ham. Hele dager kunne han ligge på en fjelltopp og speide med kikkerten etter eventuelle fiender. Meg tålte han i sin fjellensomhet, for han visste at besøket ikke ble lenge, og så betydde det kjøtt, mye kjøtt. Han behøvde da ikke skaffe seg elgkjøtt med store anstrengelser og på mindre lovlig måte. Hytta var ikke større enn en middels bondestue og lå bare få skritt fra Skjækersjøen. Den var delt i tre rom. I det forreste, de største, fantes foruten vannbøtte og komfyr, bare bord, benk og skammel, ingen ting ellers. På veggene hang det en del verktøy mellom bilder av noen mangelfullt påkledde skjønnheter. Over døra var børsa plassert. Taket var flekkvis glattskurt av Oles hårmanke. Også jeg streifet oppunder med hårtuppene. Den andre delen av hytta utgjorde spiskammers og soverom. Det siste var tapetsert med gulnede aviser, mest svenske. De hang ned i frynser, brune i kantene. Også her manglet ikke skjønnhetene, bare at de var enda mindre påkledd. Ole hadde dem sikkert som erstatning for madonnabilder som en hver rettskaffen italiensk banditt ville ha hengt opp i øyenfallende steder. Hele soverommet målte 1,9 meter i lengde og 1,4 meter i bredde. Den ene langveggen var opptatt av en brisk som levnet så mye plass at man med litt øvelse kunne kle av seg og på seg. Et ørlite vindu vendte mot fjellet. Fra dette vinduet kunne man se opp mot toppen av Skjækerhatten som raget høyt opp mot Sukkertoppen, så vel som mot den langstrakte ryggen av Løysmunnfjellet. Den frembød en vidunderlig vakker utsikt når de hvite tåkemassene veltet tunge og dorske ned mellom dem i strålende måneskinn. Og så denne herlige stillheten…»


Side 1  |  Side 2  |  Side 3  | Side 4

Trønder-Avisa er opptatt av å ha en saklig og åpen debatt på vår nettutgave. Vi kontrollerer alle innlegg før de kommer på trykk på samme måte på nettutgaven som på papirutgaven. Debatten er åpen for publisering fra kl.07.00 (08.00 i helgene) til midnatt, Du kan gjerne sende inn innlegg på andre tidspunkter men de blir ikke publisert før vi har gått gjennom innleggene.

Vi forbeholder oss retten til å fjerne, forkorte eller redigere innlegg som sendes inn. Ditt fulle navn må fremgå av brukernavn, signatur i kommentaren og/eller Facebook-profil.

Vi har valgt å sette opp et sett av regler for debatten på vår nettutgave
  • Bruk fullt navn.
  • Vi godtar ikke rasisme, trusler eller angrep på personer eller grupper.
  • Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å hetse eller trakassere andre debattanter.
  • Banning eller ukvemsord er ikke tillatt.
  • Oppfordringer til ulovlige handlinger blir ikke akseptert.
  • Skriv kort og hold deg til saken. Vi godtar bare norsk, svensk, dansk eller engelsk tekst.
  • Det er ikke tillatt å legge inn lenker i teksten.
  • Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  • Innlegg med falske profiler blir fjernet.
  • Alle innlegg blir kontrollert før de publiseres på t-a.no.
  • Trønder-Avisa har redaktøransvar for alt som publiseres, men du er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
Innlegg som bryter med våre debattregler, vil ikke bli publisert. Vi forbeholder oss retten til å stenge ute debattanter som ikke forholder seg til disse overholder reglene.
comments powered by Disqus