Hvert år tas det åtte laboratorieprøver per person i Nord-Trøndelag og en røntgenundersøkelse per innbygger i Norge. Leger er bekymret over ressursbruken og setter spørsmålstegn ved utviklingen. Det kom fram under en fagsamling for et tjuetall leger ved HUNT forskningssenter i forrige uke.
– Sjeldnere og sjeldnere sier man at nok er nok, sier professor i medisin ved HUNT forskningssenter, Jostein Holmen, og viser til at pasientene ofte sendes til videre prøvetaking og utredning i systemet.
Død eller levende
Fastlege og kommuneoverlege i Leksvik, Torgeir Christian Schmidt-Melbye, slår fast at det innen medisinen kun er én ting som kan fastslås med sikkerhet, og det er om pasienten er levende eller død. Alt annet er det knyttet usikkerhet til.
– Vi må leve med usikkerhet. Det eneste sikre er usikkerheten. Da kan det være fristende å ta noen ekstra undersøkelser for sikkerhets skyld for å redusere pasientens frykt for at det skal være noe alvorlig, sier Schmidt-Melbye. Han mener imidlertid at konsekvensene kan være falsk trygghet eller økende usikkerhet når testresultater spriker.
– Pasientene klager ikke hvis de får CT og røntgen. Men hva med overdose av stråling, sier Schmidt-Melbye.
– Skal jeg gjøre alt rett med en pasient så tar det en uke, sier fastlege i Verdal, Dag A. Solberg. Spørsmålet de stiller seg er om alt det som gjøres for sikkerhets skyld er rett bruk av ressurser.
Frykter media og rettssaker
Holmen viser til at fastlegene i dag måles på pasienttilfredshet og derfor er redd for ikke å tilfredsstille pasientene. Men det å tilfredsstille pasienter trenger ifølge Holmen ikke å være faglig bra, Holmen viser til at situasjonen i de store byene er slik at hvis en pasient ikke er fornøyd med en fastlege, så bytter man.
– Det faglige innholdet er ikke evaluert i fastlegeordningen. Det er problematisk, sier Holmen (bildet).
– Lov å gjøre feil
Både Holmen og daglig leder ved HUNT forskningssenter, Steinar Krokstad, er kritiske til at andre hensyn enn de faglige veier stadig tyngre innenfor medisinen. Fagligheten er ifølge Krokstad truet. I tillegg til å tilfredsstille pasienters frykt kommer frykten for førstesideoppslag i media, for pasientombud og helsetilsyn og for rettssaker. Frykten for å gjøre feil fører til at store ressurser brukes på å sende folk videre i systemet uten at man faglig sett kommer noe nærmere svaret.
– Det gjøres feil i medisinen. Slik må det være og det skal være lov. Man skal lære av feilene, men man skal ikke bli uthengt, sier Jostein Holmen og etterlyser en kultur der leger blir ivaretatt på en trygg måte.
Holmen viser til at mens tilsynsorgan tidligere ble brukt mer til rådgivning, oppfattes de i dag som politi.
