Prytz liker ikke signalene fra blant annet årets statsbudsjett – hvor det legges opp til en politisk fordeling av de nye stillingene. Prytz frykter at de nye stillingene dermed ikke blir fordelt etter en politifaglig vurdering, men at størstedelen av potten vil gå til de som roper høyest.
Det samme skjedde tidligere i år, da Nord-Trøndelag forventet å få ti nye stillinger, men i stedet bare fikk fem.
– Økokrim, Kripos, UP og Oslo politidistrikt vil igjen ta det meste av kaka, mens distriktspolitiet vil bli den store taperen. Jeg er virkelig urolig, sier Prytz.
Trenger 50 nye stillinger
Han sier at politiet i Nord-Trøndelag i realiteten ikke har hatt ressursvekst etter at Inntrøndelag politidistrikt og Namdal politidistrikt ble slått sammen ved årsskiftet 2001/2002.
– Dette har ikke gått ut over polititilbudet i fylket. Politiet har blitt mer effektivt, men nå nærmer vi oss taket i forhold til hvor mye som er mulig å presse ut, mener Prytz.
Han mener at politiet i Nord-Trøndelag trenger minst 50 nye politistillinger innen 2020 for å kunne håndtere utfordringene i politidistriktet.
– Dette vil på ingen måte føre oss nærmere å være en politistat. Dette er kun det vi trenger for å kunne opprettholde strukturen. Det å styrke bemanningen med to ekstra på vakt døgnet rundt, vil alene kreve nærmere 20 årsverk med de turnusene vi har, sier Prytz.
Utfordringer i nær fremtid
Han sier at dagens modell med fellesfunksjoner i tillegg til tilstedeværelse over hele fylket er svært krevende.
– Jeg er svært bekymret for at vi ikke klarer å opprettholde dagens struktur med lensmannskontorer dersom vi ikke får vår andel av potten med nye stillinger, sier Prytz.
Han mener at en styrking av politiet i Nord-Trøndelag med 50 årsverk er en edruelig vurdering.
– Vi har en lav befolkningsøkning i vårt distrikt, og det svekker våre argumenter. Men dersom vi skal opprettholde et bærekraftig politi i fylket med tanke på den nære fremtidens utfordringer, så kreves det en klar styrking, mener Prytz.
Frykter for tilliten
Han mener politiet i Nord-Trøndelag gjør en god jobb i dag, sett ut fra den manglende ressurstilgangen.
– Vi scorer høyt på tillit i befolkningen, men dette har sammenheng med at vi er til stede over hele fylket. Om det går så langt at vi må gjøre noe med lensmannskontor-strukturen, vil dette endre seg, advarer Prytz.
Leder May Hoås i Politiets Fellesforbund i Nord-Trøndelag deler Prytz’ bekymring.
– De områdene som har befolkningsvekst vil få mest. Da vinner ikke Nord-Trøndelag. Tvert imot vil strukturen i Nord-Trøndelag bli satt kraftig på prøve, mener Hoås.
– Ikke mer å hente
Hun tror ikke det er mulig presse særlig mye mer ut av politiressursen i fylket.
– Det er egentlig skåret inn til beinet. De aller, aller fleste lederne i politidistriktet må være med å gå turnus for eksempel på operasjonssentralen for å få kabalen til å gå opp. Det er ikke mer å hente nå, mener Hoås.
Hun frykter at politiet i Nord-Trøndelag blir nødt til å begynne å tenke annerledes – og slå sammen lensmannsdistrikt slik man har blitt tvunget til andre steder i landet.
– Da de første budsjettmeldingene kom i høst ble det jublet i politiet. Men bak overskriftene oppdaget vi snart at det meste allerede var bundet opp. Det er omtrent ingen økning i frie driftsmidler. Distriktspolitiet vil i alle fall ikke få mer handlingsrom hvis det ikke skjer en endring i tenkningen, mener Hoås.
Fylkesmann Inge Ryan ønsker ikke å kommentere Prytz’ frykt for distriktspolitiets framtid; ei heller følgene av en eventuell sammenslåing eller nedleggelse av lensmannskontorer i distriktene.
