SMell: Arbeiderpartiet og Jonas Gahr Støre så i går kveld ut til å gå på et såpass alvorlig nederlag at drømmen om regjeringsskifte så ut til å bli knust. FOTO: NTB Scanpix
(Foto: Ruud, Vidar)

SMell: Arbeiderpartiet og Jonas Gahr Støre så i går kveld ut til å gå på et såpass alvorlig nederlag at drømmen om regjeringsskifte så ut til å bli knust. FOTO: NTB Scanpix Foto: Ruud, Vidar

KOMMENTAR:

Valget nesten alle tapte

Det går mot bratte år for de borgerlige, skriver sjefredaktør i Trønder-Avisa, John Arne Moen.
Del Lag bokmerke Skriv ut Send på e-post

Jonas Gahr Støre ble valgets store taper. Hakk i hæl følger statsminister Erna Solberg. Hun får en langt mer krevende periode enn den hun nettopp er ferdig med.

Norge, 14. september 1981: En smilende Kåre Willoch forkynner at han opplever sin lykkeligste natt – "etter bryllupsnatten, selvfølgelig", legger han litt beskjemmet til. I et hav av blitsregn setter han utpå natten kursen hjemover. Noen uker senere danner han regjering. Ap tapte valget – med "bare" 37,2 prosent av stemmene bak seg. Willoch, i spann med Erling Norvik og Jo Benkow, kunne notere seg for historiske 31,7. I det nye Stortinget fikk Høyre 55 representanter – langt fra nok til å etablere flertall, men mer enn nok til at vi fikk den første rene Høyre-regjering siden 1895 – med andre ord den første etter landets selvstendighet. Baner årets valg for en gjentakelse?

Valgkvelden var «alle» opptatt av Arbeiderpartiets smell og Jonas Gahr Støres nederlag. Forståelig – og forutsigbart. En presse som jager i flokk følger alltid det mest opplagte offeret. Flere kommentatorer og valgeksperter utropte Erna Solberg og Høyre til valget store vinner. Det er for så vidt riktig – dersom vi stirrer oss blind på tallene. Tenker vi politikk, og det er tross alt hva valg handler om, blir bildet annerledes. De to regjeringspartiene og deres støttepartier gikk samlet tilbake over 5 prosentpoeng – de rødgrønne fram godt over 3 prosent. Tilbakegangen for Høyre og Frp var ikke verre enn at man godt lever med den i fire nye år; faktisk må det være lov å si at begge regjeringspartier landet støtt på beina – men Solberg tapte sitt kanskje viktigste trumfkort fra regjeringsperioden som snart er historie: Mulighetene til å sjonglere mellom KrF og Venstre – en mulighet hun har benyttet seg av i flere vanskelig spørsmål, blant annet kommunereformen. Nå er hun avhengig av både KrF og Venstre, begge med alvorlige riper i lakken etter møtet med velgerne. Og bak det hele lurer Sylvi Listhaug. Samlet sett gjør dette kommende periode til en utfordring som krever sitt. Spørsmålet er om de ulike interessene lar seg forene. Blir man ikke enige, kan en ren Høyre-regjering være løsningen alle kan stille seg bak – inntil videre.

Et interessant bispørsmål oppe i den store debatten om regjeringsmakt, er nettopp situasjonen til en av valgperiodens store konfliktsaker – kommunereformen. Trønder-Avisa har, i likhet med mange andre medier, lenge kjent til at Høyre og Frp ikke var overvettes begeistret for sammenslåingen i Ytre Namdal. På overtid skal det ha vært sonderinger med KrF – fordi Jan Tore Sanner ikke så hvorfor man skulle skape seg en konfliktsak opp mot valgkampen som ingen av de to regjeringspartiene skal ha sett den helt store verdien i, og som samtidig brøt med regjeringens egen vurdering av hvor man skulle bruke tvang – og hvor ikke. KrF takket imidlertid nei til å være med videre, fordi det ville innebære ja til tvang et par andre steder – som riktignok befant seg innenfor det unntak stortingsflertallet hadde satt for bruk av tvang, men som KrF var sterkt imot. Dette var også grunnen til at årets valg på Leka ble ansett som et "være eller ikke være". Spørsmålet er hva som skjer dersom Sp i Stortinget fremmer forslag om at tvangsinnlemmelsen av Bindal og Leka i Ytre Namdal skal reverseres – for eksempel sammen med forslag om at Finnmark skal bestå som eget fylke. Ap vil mest trolig stemme for – om ikke annet; for å unnlate å hjelpe regjeringen, og SV og Rødt vil garantert stemme for. Da presses KrF opp i hjørnet – og må bestemme seg for om man vil stemme mot egen stemmegivning fra tidligere i år, eller om man vil snu og stemme for noe man har internt partivedtak på at man er imot. Slik kan Leka bli KrFs første store dilemma i den nye stortingsperioden – og Erna Solbergs første hodepine. Hun vil neppe sette stillingen inn på noen hundre øyboere på grensen mellom Trøndelag og Nordland, men blir tvangssammenslåingen reversert – selv med borgerlig regjering, vil det være et bittert nederlag for Venstre. Så kan man spørre seg hvor sannsynlig et slik scenario er? Overveiende sannsynlig – for det bringer oss over på en av valgnattens to store vinnere; Senterpartiet. De opplevde historisk framgang – men må nå finne smutthull slik at framgangen kan brukes til annet enn retorikk. Da kreves betydelig politisk kløkt – som langt overgår hva partiet oppviste sist man var i en tilsvarende posisjon, i perioden 1993 til 1997. Den gang gjentok man til det kjedsommelige at "Senterpartiet har lagt bak seg et historisk godt valg" – uten å komme stort lenger.

Det kommer et oppgjør om kursen videre i Arbeiderpartiet – alt annet vil være merkelig. Det skal mye til at man har tålmodighet til å ha Jonas Gahr Støre gående på gress som partileder og statsministerkandidat i fire nye år. Til det er han alt for skadeskutt internt. Flere har trukket sammenligning til Jens Stoltenberg, som reiste seg etter et atskillig verre nederlag i 2001, men sammenligningen halter på de fleste områder. Den gang var Stoltenberg en ung politiker som selv mente at regjeringen han ble pålagt å lede noen måneder, ikke burde vært dannet – iallfall ikke med ham selv som statsminister. Han var ikke klar for oppgaven. Dessuten sto han fjellstøtt internt i partiet – som ektefødt barn av sosialdemokratiet, AUF og medlem av en av partiets "fremste familier" – som sønn av en av Aps mest populære statsråder gjennom 1990-tallet. Jonas Gahr Støre har aldri hatt samme posisjon i partiet – mange har alltid ment at det har luket "høyremann" av ham, og de blir neppe færre etter et valgresultat ned mot 27 prosent – og om fire år er han 61. Da trenger Ap helt andre krefter for å hente tilbake det tapte – og mye skal skje dersom ikke den neste partilederen snakker trøndersk.

Et Venstre som så vidt slapp med skrekken – etter at stemmene i Bergen var innmeldt – må nødvendigvis også gå i seg selv for å finne ut hvordan man skal agere de kommende årene. Behovet for å finne sin egen vei og tydeliggjøre egen politikk vil være påtrengende – slik det også vil være for KrF. Det blir en vanskelig vei for alle parter, for hittil har både Venstre og KrF til dels dekket seg bak hverandre – fordi konfliktene inn mot Høyre og Frp i betydelig grad har vært ulike. Dermed har regjeringen vært noenlunde bekvem med situasjonen – selv om støynivået tidvis har vært høyt. Nå må hun få med seg begge – og det er nok å tenke tilbake på budsjettkaoset for snart et år siden, så skjønner man hvor dypt uenigheten tidvis har gått.

Skal vi få fire noenlunde stabile år, kreves det at Frp disiplinerer seg langt mer enn hittil – fordi dette vil være nødvendig for å sikre at de to samarbeidspartiene ikke slår seg vrang. Imens kan opposisjonen finsikte den ene kilen etter den andre inn i det borgerlige samarbeidet – vel vitende om at dette ikke minst vil gjøre livet vanskelig for KrFs ledelse. Med mindre Erna Solberg kaster Frp på dør og tar sjansen på å styre helt på egen hånd. Det kan gi det handlingsrom hun trenger for å få noenlunde arbeidsro – iallfall de første to årene. Spørsmålet er om hun tar sjansen. For dermed åpnes også spillet på nytt.

John Arne Moen

Sjefredaktør

Mer å lese

Trønder-Avisa er opptatt av å ha en saklig og åpen debatt på vår nettutgave. Vi kontrollerer alle innlegg før de kommer på trykk på samme måte på nettutgaven som på papirutgaven. Debatten er åpen for publisering fra kl.07.00 (08.00 i helgene) til midnatt, Du kan gjerne sende inn innlegg på andre tidspunkter men de blir ikke publisert før vi har gått gjennom innleggene.

Vi forbeholder oss retten til å fjerne, forkorte eller redigere innlegg som sendes inn. Ditt fulle navn må fremgå av brukernavn, signatur i kommentaren og/eller Facebook-profil.

Vi har valgt å sette opp et sett av regler for debatten på vår nettutgave
  • Bruk fullt navn.
  • Vi godtar ikke rasisme, trusler eller angrep på personer eller grupper.
  • Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å hetse eller trakassere andre debattanter.
  • Banning eller ukvemsord er ikke tillatt.
  • Oppfordringer til ulovlige handlinger blir ikke akseptert.
  • Skriv kort og hold deg til saken. Vi godtar bare norsk, svensk, dansk eller engelsk tekst.
  • Det er ikke tillatt å legge inn lenker i teksten.
  • Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  • Innlegg med falske profiler blir fjernet.
  • Alle innlegg blir kontrollert før de publiseres på t-a.no.
  • Trønder-Avisa har redaktøransvar for alt som publiseres, men du er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
Innlegg som bryter med våre debattregler, vil ikke bli publisert. Vi forbeholder oss retten til å stenge ute debattanter som ikke forholder seg til disse overholder reglene.
comments powered by Disqus
Siste kommenterte artikler

Anbefalt artikkel

{{item['title']}}
Skjul
Vis