Fremskrittspartiet vil endre norsk landbruk dramatisk, men er likevel det tredje største bondepartiet i Nord-Trøndelag.
Det viser upubliserte tall fra undersøkelsen «Trender i norsk landbruk» som er utført av Norsk senter for bygdeforskning. Tallene stammer fra en omfattende undersøkelse i 2008. Senterpartiet er imidlertid det desidert største partiet.
Dette er de tre største bondepartiene i Nord-Trøndelag:
- Sp: 65 prosent
- Ap: 11 prosent
- Frp: 7 prosent
Skiller seg ut
– Det er interessant at Frp scorer høyere blant bønder enn både Venstre, KrF, SV og Høyre, sier professor Reidar Almås ved Norsk senter for bygdeforskning.
Han tror at Frp scorer ved at de skiller seg fra andre partier i enkeltsaker.
– Jeg tror mange er saksvelgere. Det kan dreie seg om motorferdsel i utmark, rovdyr og vernesaker. Dette er typiske saker hvor Frp har en helt annen politikk enn de andre partiene. Mer liberale regler for fradeling og friere disponering av eiendommen kan også bety en del for disse velgerne, tror Almås.
Samtidig påpeker han at oppslutningen for Frp er langt lavere enn i befolkningen for øvrig.
Nytt notat
Den siste tida har de to trønderske fylkeslagene i Frp arbeidet med et landbrukspolitisk dokument. I går fikk Trønder-Avisa tilgang til det ferske notatet. Det viser at Frp vil bruke noe tid på å fjerne mange av dagens regler i landbruket. Likevel er det klart at landbrukspolitikken vil bli endret fullstendig dersom Frp slipper til i regjering.
– Overføringene skal bygges gradvis ned og bonden må tilpasse seg markedet, sier andrekandidat Endre Skjervø (Frp).
Jordbruksavtalen
– Vi vil slippe bonden fri, sier Skjervø.
Fri fra overføringer og subsidier fra staten, og mer markedstilpasning. Det er resepten for å gjøre bonden til næringsdrivende framfor skjemaskriver.
Skjervø oppfatter notatet som mer moderat enn det som har vært oppfattet som Frps politikk til nå. Det er ikke de politiske motstanderne enig i (se undersaker).
Det viktigste forslaget Frp vil gjennomføre på kort sikt er å si opp jordbruksavtalen. Når avtaletida er løpt ut, skal den erstattes av en jordbruksproposisjon. Det betyr at Stortinget årlig skal fastsette overføringene til landbruket, uten å gå veien om forhandlinger med organisasjonene.
– Løser opp først
Kutt i overføringene samtidig som tollvernet bygges ned er en av de største farene bondelaget ser for seg. Skjervø avviser at partiet vil kutte alle overføringer, men bekrefter at partiet vil bygge ned tollvernet. Men ikke før den norske bonden har fått færre regler å forholde seg til og konkurransevilkår som ligner på utenlandske kolleger.
– Rekkefølgen er veldig viktig. Først vil vi løsne opp på reglene, så vil vi redusere overføringer og tollvern, presiserer Skjervø.
«Skremselspropaganda»
Han mener Sp og Bondelaget driver «vanlig skremselspropaganda» når de kritiserer Frps landbrukspolitikk.
– Jeg venter ikke at de skal være positiv til oss i valgkampen. Hvis Bondelaget hadde løsrevet seg fra Senterpartiet, ville det blitt helt annerledes. Som en ren interesseorganisasjon for bønder ville de vært mer enig med Frps politikk, mener Skjervø.
Han sammenligner forholdet mellom Norges Bondelag og Senterpartiet som forholdet mellom LO og Arbeiderpartiet.
– Dette er organisasjoner som er uenig med oss av prinsipp. De ønsker ingen dialog med oss, og det er synd – taperen blir den enkelte bonde, hevder Skjervø.
