I likhet med rapporten vi fikk tilsendt for noen dager siden, fikk Trønder-Avisa tilgang til også den nye rapporten uten mulighet til å kunne ettergå intensjonene til avsenderen. Den dumpet inn i redaksjonens posthylle, med anonym avsender – i papirformat. Ettersom Posten har sluttet å stedsstemple brev, vet vi ikke engang hvor den er postlagt. Det kan i teorien ha skjedd i hele Norge.

Den er opplagt sendt av noen som mener at vi bør omtale innholdet. Vedkommende har en agenda – og hensikten er neppe å hjelpe et sterkt presset AUF noen uker før valgkampen tar til. Samtidig kommer rapportene fra noen i Arbeiderpartiets aller innerste kjerne i Trøndelag. Svært få har hatt tilgang til dem – men blant disse få, er det altså noen som enten mener at sakene er så alvorlige at offentligheten bør kjenne til dem, eller som ikke har tillit til at AUF og Trøndelag Ap behandler innholdet med det alvor som er påkrevd.

Det er også et moment at rapportene er lekket på ulikt tidspunkt. Den første kom før fylkesstyret skulle behandle saken – den andre er sendt oss i ettertid. Det gjør at man ikke uten videre kan konkludere med at avsenderen er den samme.

LES SAKEN HER: Ny rapport forteller om fryktkultur i Trøndelag AUF

Vær Varsom-plakaten omhandler i flere avsnitt pressens plikt til å avdekke kritikkverdige forhold. Dess større makt og innflytelse enkeltpersoner, miljøer eller institusjoner har – dess viktigere er det å ivareta dette ansvaret. AUF er en svært viktig maktfaktor innen den politiske bevegelsen som har hatt statsministeren i nærmere fem tiår etter andre verdenskrig. Organisasjonen har brukt makten sin til aktivt å påvirke moderpartiet i viktige veivalg. Dette er høyst legitimt – men det kan diskuteres hvor legitimt det er dersom tyngden i innflytelsen er forankret i tvilsomme medlemsvervinger hvor det, ifølge partiets egen kontrollkomité, er grunn til å stille spørsmål ved om ikke svært mange av medlemmene knapt har vært seg bevisst sin deltakelse i landets største ungdomsparti i det hele tatt.

Den nye rapporten som foreligger avdekker langt mer alvorlige forhold enn den forrige – som nå er behørig omtalt og kjent. Rapporten tegner et bilde av en partikultur som synes gjennområtten. Hvor unge mennesker som har andre meninger om politiske spørsmål enn de som sitter i ledelsen, blir trakassert, utestengt og opplever seg forfulgt – dels med uriktige påstander og trusler av forholdsvis grov art. Det er åpenbart at kontrollkomiteen finner det som har kommet fram troverdig. «Kontrollkomiteen har under arbeidet med dette opplevd at mange av de vi har snakket med forteller om en fryktkultur hvor det har vært vanskelig å si imot ledelsen i AUF i Trøndelag om konkrete opplevelser av å bli presset ut dersom man utfordrer de som sitter med makta i AUF i Trøndelag». Og: «Fra partikontoret har vi fått oversendt en henvendelse om en rekke konkrete saker i AUF i Trøndelag. Disse beskriver til dels svært alvorlige hendelser».

Vi finner påstander om at ungdom med minoritetsbakgrunn har opplevd seg frosset ut. Om unge jenter som er skjenket full og deretter filmet i kompromitterende situasjoner. Bilder tatt av unge som ikke har vært i stand til å ivareta egne interesser og som de ganske sikkert ikke hadde ønsket skulle bli offentlig kjent, skal ha blitt spredd internt. Det rapporteres om fester med høyt alkoholforbruk, som har endt i seksuelle aktiviteter. Det omtales saker som har vært såpass alvorlige at politiet har vært involvert. Kort fortalt: Vi får innblikk i en langt rekke enkelthendelser som i sum vitner om en kultur de færreste av oss ville tatt sjansen på å sende egne unger inn i.

Det sier mye om hvor alvorlig gjentatte historier om utålelige hendelser i AUF har blitt tatt i moderpartiet, når kontrollkomiteen i Ap har gått inn i saken med det alvor rapportene vitner om. Det må likevel være grunn til å stille spørsmål ved hvordan det kan ha seg at dette har fått utvikle seg gjennom lang tid. For det henvises til hendelser gjennom flere år – og flere varslere omtaler historier som gjentar seg overfor ulike personer på ulike tidspunkt og i ulike sammenhenger.

Et annet tema i rapporten er at det pekes på at ukulturen har sitt utspring i Trondheim – og at den derfra har spredd seg til gamle Sør-Trøndelag, og til hele Trøndelag etter fylkessammenslåingen. For noen år siden snakket jeg med en person med innvandrerbakgrunn som var sjokkert over hva vedkommende hadde opplevd på samlinger i regi av AUF i Trondheim. Om sterkt drikkepress og press om å delta i seksuelle aktiviteter som vedkommende fant uforenlig med eget ståsted. Rapporten bekrefter at historiene vedkommende fortalte, om hendelser som ligger noe tilbake i tid, har blitt gjentatt – så å si helt til i dag. Jeg husker jeg den gang bet meg merke i at vedkommende understreket at det ikke var enkelte gutter eller unge menn som var førende, men kvinner og menn i (u)skjønn forening – noe som gjorde at det hele opplevdes ekstra krevende for jenter med innvandrerbakgrunn å være med i miljøet.

Nå ligger alt på bordet, bokstavelig talt. Både AUF og Ap har en jobb å gjøre. Kontrollkomiteen konkluderer med at «Fylkespartiets styre må ta kontrollkomiteens rapport om en rekke vitnemål om fryktkultur i AUF med i grunnlaget for å skape en trygg og inkluderende kultur i Trøndelag Arbeiderparti og AUF i Trøndelag». Det sier mye at man mener det er grunn til å konkludere med at det er behov for å skape en trygg og inkluderende kultur i både Ap og AUF i landsdelen.

Dette kan ikke feies under teppet. Eller forbigås i taushet – i håp om at man skal klare å tie ukulturen i hjel. Troll sprekker i lyset – ikke i mørket. Slik er det nok også i landets største parti.