(Trønderdebatt)
  • REDAKSJONEN OPPLYSER OM AT DET ER AVDEKKET PLAGIAT I DETTE INNLEGGET. SE GJENNOMGANGEN HER.

Jeg er lei av å åle mer rundt i butikken med ei handlevogn der jeg er redd for å støte borti andre og gjøre dem engstelige, lei av å tenke gjennom hvert eneste ting når jeg plukker varer og legger de ned i vogna.

Har noen smittede tatt på dette? Er vogna desinfisert? Er det trygt å handle i løsvekt? Bør jeg utelukkende å kjøpe frukt og grønnsaker pakket inn i plast? Kan jeg kjenne på avokadoene eller plommene om de er for myke?

Jeg er lei av å møte kjenninger som tar to steg tilbake og snakker litt stivere og kortere enn vanlig, og reserverer seg mot alt som heter kroppskontakt.

Bent Høie jeg er i det hele tatt lei av å være skeptisk til hele verden rundt meg. Jeg er lei av å høre på deg og Espen Nakstad på TV'n hver dag, lei av alle eksperter og forståsegpåere. Jeg føler at jeg sitter i fengsel der jeg ikke engang er dømt for noe, og soner lydig til tross for at døra er åpen og jeg kan rømme når som helst.

For jeg blir lei av å være lydig når jeg er vokst opp i et fritt land. Jada, jeg vasker hendene i såpe og Antibac og holder avstand og passer på, og jeg prøver etter beste evne å følge de beskjedene jeg får fra deg Bent Høie. Men jeg er lei av det.

Oppi all denne hverdagslige og utmattelsen ligger det dessuten lag på lag med savn etter noe som ligner normaltilstand, et savn som bare tiltar for hver dag.

Jeg er ikke spesielt unik når jeg sier at jeg savner å treffe folk. Men jeg savner de andre, andre stemmer og andre vaner. Savner å treffe folk jeg ikke har sett på lenge, ta godt rundt dem og strø på med bamseklemmer og le og skråle og ljuge og høre på historier.