Dersom Norfaktas måling for Klassekampen og Nationen var valgresultatet, ville Høyre fått 47 mandater. Arbeiderpartiet vill endt på 45, med en oppslutning på 23,1 prosent – en nedgang på 0,7 prosentpoeng fra april.

Regjeringspartner Senterpartiet går mest fram – 1,9 prosentpoeng – og havner på 8 prosent. Det ville gitt 14 mandater. Dermed ville dagens regjeringspartier hatt 59 mandater til sammen. Det er like mange som Høyre ville fått sammen med Venstre og KrF. De får henholdsvis ni og tre mandater i målingene. Det gjenspeiler en oppslutning på 4,9 prosent (fram 0,5) for Venstre og 3,6 prosent (fram 1,1) for KrF.

LES OGSÅ: Jungeltelegrafen gikk på Frosta – stjålet bil gjenforent med bileier

– Velgerne kjenner igjen partiet

Frp går fram 1,7 prosentpoeng til 13 prosent, noe som ville gitt 23 mandater. Dette er partiets beste resultat på denne målingen på et år.

– Både denne og flere andre målinger viser tegn på at det lysner for partiet, sier statsviter og valganalytiker Svein Tore Marthinsen til Nationen. Han sier det var vanskelig for Frp å drive opposisjonspolitikk rett etter at de gikk ut av regjering. Etter regjeringsskiftet mener han partiet er blitt gjenkjennelig.

– Velgerne kjenner igjen partiet og tenker at det er attraktivt, sier Marthinsen.

På venstresiden går SV tilbake 0,8 prosentpoeng til 7,9, mens Rødt går ned 1,2 til 6 prosent. Det ville gitt dem henholdsvis 14 og 11 mandater.

Les også

QUIZ: Hvor godt kjent er du på Innherred?

Under sperregrensen og på vippen

Dermed vill verken høyre- eller venstresiden ha nok til å sikre flertall på Stortinget. MDG, som fortsatt ligger et stykke under sperregrensen, ville dermed havnet i en vippeposisjon med sine 3,5 prosent (fram 0,2) og to mandater.

Det siste mandatet på målingen er tildelt «Andre», som får til sammen 3,6 prosent av stemmene, 0,5 prosentpoeng mer enn sist.

Et representativt utvalg på 1.000 personer er spurt i målingen. Feilmarginen er på 1,1 til 2,7 prosentpoeng og er størst for de største partiene.