Gå til sidens hovedinnhold

Børgin og framtidig landbruk

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

(Trønderdebatt)

Naturvernforbundet har den siste tiden vært på NRK Midtnytt og hatt to debattinnlegg i aviser og på nett.

Både på TV og i avisene feilinformerer Naturvernforbundet på det sterkeste. Det er spesielt to påstander fra Naturvernforbundet som næringa nå må kommentere, det ene er halmlutingsanlegg og det andre er påstand om at landbruket er hovedansvarlige for forurensning i Børgin på 1960 og 1970 tallet.

Harald Ness i Naturvernforbundet påstår på NRK at «på grunn av halmlutingsanlegg og annet forsvant rødspetten», og i ett av sine leserinnlegg går Harald Ness og Naturvernforbundet enda lenger i sine påstander og skriver at «Børgin var i ferd med å knele i 1960 og 70-årene da avrenning fra halmlutingsanlegg, fraukjellere og urenset kloakk gjorde fjorden bortimot død. Og de hovedansvarlige for dette var – et landbruk som ikke forsto hva de holdt på med. De offentlige reguleringene i forhold til rensing av kloakk og pålegg ift utslipp fra landbruket kom på plass først på 1980-tallet. Etter at forurensningene ble begrenset sørget den sterke tidevannsstrømmen for at livet i fjorden tok seg opp igjen – Børgin var ikke død».

Hvilke halmlutingsanlegg er det Harald Ness og Naturvernforbundet sikter til? Sannheten er at landbruksnæringa ikke kjenner til noen halmlutingsanlegg i Børgin sitt nedslagsfelt. Det er bekymringsfullt at Naturvernforbundet ikke setter fakta høyere enn de har gjort i en slik viktig sak om vern av Børgin. På Inderøy har vi hatt ett halmlutingsanlegg, det var ett fellesanlegg på Kjerknesvågen, og vi kan informere Naturvernforbundet at Kjerknesvågen ikke ligger i Børgin sitt Nedslagsfelt. På Steinkjer var det ett lignende anlegg på Lundflata, dette lå heller ikke i nedslagsfeltet til Børgin.

En annen ting som landbruket ikke kan være bekjent av er at landbruket ifølge Naturvernforbundet er hovedansvarlige for utslipp av urenset kloakk. Samfunnsansvaret til landbruket i Norge er stort, men ikke så stort at dette ansvaret også inkluderer urenset kloakk fra spredt boligbygging. Her vitner det også om lite kunnskap eller dårlig faktasjekk, det er ikke slik at urenset kloakk utelukkende komme fra landbrukseiendommer, det er like ofte fra private hus og ikke minst hytter rundt omkring i kommunen! Det er forøvrig kommunen som er forurensningsmyndighet, og de kan pålegge eier å rette opp på eiers regning.

Naturvernforbundet og Harald Ness skriver også i sine leserinnlegg at «det er statsforvaltningens reguleringer og forskrifter, basert på forskningsbasert kunnskap, og ikke minst naturvernforkjempernes innsats, som har bidratt til at Børgins helsetilstand nå kan sies å være god» og «bøndenes innsats begrenser seg til at de stort sett har hørt etter og gjennomført pålagte tiltak for å begrense den forurensningen de selv var ansvarlige for og som var i ferd med å ødelegge fjorden for all framtid».

Naturvernforbundet er kanskje ikke så godt kjent med landbruk, og har heller ikke på dette området funnet frem fakta. Landbruket har store mengder lover og forskrifter å forholde seg til, både lokale og nasjonale. Landbruket har måtte innrette seg etter disse siden lenge før 1960-tallet. Statsforvalteren står bak en del av lovene og forskriftene også i denne næringa, i tillegg til kommune og departement. Og mye av dette er også forskningsbasert.

Det offentlige har også gitt tilskudd til landbruket, både i form av regionale tilskudd og nasjonale tilskudd både for produksjon og investering. For å kunne få disse tilskuddene har en vært nødt til å rette seg etter regler og forskrifter til enhver tid. Fra 1960 og framover var det omlegging fra høyproduksjon til silo, som følge av dette ble det gitt føringer fra det offentlige for få finansiering av driftsbygninger. Landbruket er også pålagt fra det offentlige å ha lager for husdyrgjødsel, også her har landbruket ett strengt regelverk fra det offentlige å forholde seg til. Utslipp er ikke akseptert, og om utslipp skjer blir det slått hardt ned på.

Når det kommer til påstanden om at naturvernforkjempere har gjort Børgin bedre er det nok ingen stor hemmelighet at landbruket sine tiltak har gitt mye større resultat enn naturvernforkjemperne.

Til slutt ønsker vi å kommentere utsagnet i ett av nevnte leserinnlegg, «Landbruksnæringa ser ut til å være godt ivaretatt».

Etter gjentatte faktafeil og mangel på forståelse når det kommer til landbruk, må vi som aktører i næringa også kommentere dette.

Landbruksnæringa har hatt ei enorm utvikling og denne utvikla vil fortsette så sant det er mulig! Vi vet at denne næringa vil fortsette å utvikle seg framover. Om landbruksnæringa er godt ivaretatt i verneforskriften nå, er den neppe det om ti år eller 20 år. En verneplan er heller ikke for evig og denne vil relativt enkelt kunne endres i framtiden, men den vil aldri bli opphevet. Som nevnt tidligere har landbruket en rekke lover og forskrifter å forholde seg til, ei verneforskrift vil overstyre disse lovene og forskriftene og i tillegg redusere mulighetene for lokal forvaltning. Derfor vil nydyrking, utbygging av eksisterende driftsbygning, bygging av ny driftsbygning, spredning av gjødsel (både mengde og type) med mer bli veldig vanskelig om Børgin blir vernet. Det å påstå at landbruksnæringa er godt ivaretatt virker derfor som en veldig dårlig spøk.

Landbruksnæringa ønsket ei konsekvensutredning i starten av denne prosessen, dette ble avvist! Vi må derimot regne med det at konsekvensutredning for den enkelte gårdbruker blir pålagt hvis en skal gjøre investeringer i driftsapparatet (dyrking, bygging med mere) hvis det blir vern.

Kommentarer til denne saken