Gå til sidens hovedinnhold

Det aller viktigste valget

Etter årets valgkamp er det en tanke som fester seg mer enn noen annen. Den kan du være en del av i valgboden mandag kveld.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

(Trønderdebatt)

For Trønder-Avisas del startet valgkampen ytterst i havgapet i Frøya kommune. Listetoppene fra begge trønderfylkene tok turen til Mausundvær, og en fem timer lang politisk debatt om Trøndelag.

Vi som var der, elsket det. Mange som svitsjet innom syns sikkert det var gørr kjedelig. Det var heftige påstander, noen beskyldninger, og noen usannheter. Så slo vi av kameraene, og alle 17 listetopper samlet seg til en fortreffelig middag og sene nattetimer med godt i glasset.

Ingen var uvenner. Ingen fikk drapstrusler for sine politiske standpunkter. Ingen av dem dro videre til folkemøter hvor det oppildnes til hat eller voldelige aksjoner. Ingen av dem tar til orde for forfølgelse av menneskegrupper eller agiterer for konsiprasjonsteorier. Ingen av dem er korrupte.

For i en verden hvor anti-demokratiske krefter og bevegelser virker å være på fremmarsj i alle kontinenter, er Norge verdens mest fungerende demokrati.

Vi har noen diskusjoner, selvsagt. På enkelte saker har partiene helt grunnleggende ulik oppfatning av hvilke politiske løsninger vi skal bygge fremtidens Norge med. Men de er ikke uenige om grunnleggende premisser og verdier.

Selv i Frp er andelen som mener klimaendringer ikke er menneskeskapte nå forsvinnende lav. Vi har en diskusjon om hvor rask overgangen til det grønne skiftet skal være, men vi har i praksis ingen diskusjon om denne retningen.

Selv i Rødt er ønsket om væpnet revolusjon for å bytte ut markedsøkonomien forbeholdt de få. Det diskuteres selvsagt hvor store skatter og avgifter staten skal kreve inn, men i det store bildet er forskjellene mellom partiene små. Ingen vil demontere velferdsstaten, erstatte universelle goder med individuelle forsikringsordninger eller fullprivatisere helsevesenet. Ingen vil avfolke Distrikts-Norge, legge ned norsk landbruk eller innskrenke enkeltpersoners frihet. Faktisk kan det på mange punkter være ganske vanskelig å se forskjell på partiene, særlig hvis man leser partiprogrammene.

Vi har også både konflikter og problematiske forhold. KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad har for eksempel gått kraftig i baret. Men han har ikke begått statskupp!

Erna Solberg og Jonas Gahr Støre er våre to statsministerkandidater (Sorry Trygve, du blir ikke statsminister nå!). De vil lede ulike samarbeid, med litt ulik kurs på noen felt. Men knapt noen motstanderduoer i hele verden er mer lik enn de to. Og verken på høyresiden eller venstresiden vil det bli «kaos» - selv om budsjetthøsten på Stortinget selvsagt gir sirkus på begge sider.

På valgdagen har du ni partier med sjans til å komme inn på Stortinget å stemme på. Du kan stemme helt fritt, hemmelig, og uten frykt for represalier på partier som helt fritt kan si og mene hva de vil. Ser man verden under ett, er du ganske heldig.

Men glem ikke at det er farer som lurer under overflaten. Vi har sett en klar fremvekst av alternative medier, særlig på ytre høyreside, som utgir seg for å drive med journalistikk, men som i realiteten er propagandamaskiner. Vi har sett at de store sosiale mediene tar enormt mye makt, og gir hver enkelt mulighet til å redigere sin egen medievirkelighet. Vi vet at fremmede makter har metoder for å påvirke demokratier, inkludert vårt, med desinformasjon. Og det er mange spørsmål rundt hvilket forhold den oppvoksende generasjon har til den felles offentligheten vi litt mer voksne har hatt i hele våre liv. Alt dette betyr at vi må holde fanen for demokratiet høyt.

I mediene er det ulik tradisjon rundt hva man oppfordrer velgerne til å gjøre på valgdagen. I Trønder-Avisa har holdningen til dette endret seg over tid. Både i 2005 og 2009 anbefalte avisen leserne på lederplass å stemme på et rødgrønt parti, for å sikre en rødgrønn regjering. I 2013 gikk daværende redaktør Arve Løberg bort fra denne linjen, og nøyde seg med å anbefale folk å bruke stemmeretten.

Jeg er 37 år, og kom inn i journalistikken i en ny tid, hvor politisk bakgrunn ikke lenger var noen selvfølge for et samfunnsengasjement. For meg hadde det vært helt unaturlig å gi lesere en politisk anbefaling. Under min ledelse skal Trønder-Avisa være en kritisk stemme til alle, uansett hvem som sitter med makta. Da blir det helt feil å ikle seg en politisk drakt på valgdagen, og så stille kritiske spørsmål etterpå. Men jeg er helt enig med Løberg i anbefalingen om å bruke stemmeretten.

Vi har et velfungerende demokrati. Valgkamp og politisk debatt kan noen ganger bli både kjedelig og forutsigbart, men det kan like gjerne være sunnhetstegn som faresignaler. Vi trenger faktisk mer demokrati, i form av tydeligere folkestyre og en nedbygging av byråkrativeldet. De fleste i Norge har det godt, men vi har også mange problemer, mange enkeltpersoner som faller utenfor og mange vanskelige avgjørelser å ta. Den aller viktigste mekanismen for alle disse tingene er demokratiet.

Da må alle slutte opp om det aller viktigste elementet i folkestyret, for det aller viktigste valget er å møte opp i stemmelokalene.

Godt valg!

Kommentarer til denne saken