(Trønderdebatt)

Så Gustav Witzøe sier han må tappe Salmar for å betale formuesskatt? Salmar er børsnotert. Sier Witzøe at han påvirker utbyttepolitikken til Salmar for å betale egen formuesskatt?

Betaler de ut utbytte som de ellers skulle brukt på lønnsomme investeringer, fordi han som deleier ønsker det? Det er vel i gråsonen?

Nei, svaret er nok heller at utbyttepolitikken til Salmar ikke påvirkes, og ei heller skulle den, av Witzøes formuesskatt.

Eksempelet over viser bare igjen at formuesskatt ikke er en ulempe for norske bedrifter. Den er en privatøkonomisk ulempe for norske formuende personer.

Den kan i ytterste konsekvens lede til at vi må selge deler av våre bedrifter, og ikke nødvendigvis til utlendinger. Det er ikke et samfunnsøkonomisk problem.

Om økt formuesskatt (gjerne med et høyt bunnfradrag) for eksempel kunne brukes til lavere lønnsbeskatning, så ville det øke verdiskapingen. Det vil lede til mindre skattemessig tap, større tilbud av arbeidskraft, lavere lønnspress og bedre konkurransekraft. Vi ville fått en større kake å dele, og den ville være mer rettferdig fordelt (hvis man mener progressiv beskatning er rettferdig, noe jeg ser lite oppstandelse rundt på lønnssiden). Det kan gjerne kombineres med insentiver for aksjesparing (tenk BSU for aksjer). Det ville lede til økt norsk eierskap, og flere kunne deltatt i kapitalmarkedene.

Et bedre skattemessig kinderegg er vanskelig å finne.

Det er praktiske utfordringer med å verdsette formuesobjekter riktig. Dette kan løses, neppe perfekt, men godt nok.

Hvorfor sliter mostanderne av formuesskatt så veldig med å komme med et godt eksempel på en negativ samfunnsøkonomisk effekt av formuesskatt? Det beste Høyres Kårstein Eidem Løvaas klarte å komme med er et utslitt og misforstått eksempel fra Kjetting-Jan.

Jeg har fått en del e-poster og innspill fra bedriftseiere som er uenig med meg. Alle eksemplene bunner ut i at de ikke ønsker å eie sin bedrift sammen med andre. Gir flere eiere dårligere drevete selskaper? Jeg spør helt oppriktig, jeg har ikke sett noen slik forskning. Jeg har bare en egen anekdote om at Softbank, Prosus og Kinnevik er en enorm fordel for selskapet jeg og de andre norske eierene er majoritetseier i.

Jeg kan komme på én ulempe: Slik verdsettelsene gjøres nå, blir det litt mindre fordelaktig for norske eiere å sette selskaper på børs. Det virker som et lite problem, og sjeldent nok til å utsette en børsnotering.

Les også

Avsporing om formuesskatt

Ja, det insentiverer de svært velstående til å flytte ut. Hva skal man si til det? Før noen spiller offer-kortet om at rike ikke kan uttale seg negativt om formuesskatt fordi de blir hengt ut: Selvsagt kan de mene noe om formuesskatt. De samfunnsøkonomiske betraktningene er interessante. Så langt ser jeg få slike argumenter. Jeg ser noen misforståtte argumenter, presentert som samfunnsøkonomiske.

Det er når man truer med å flytte ut, at eksempelvis Witzøe krysser en klar etisk grense. Da går det fra å være et innspill i en debatt, til å avsløre tvilsom etikk. Om man mener samfunnskontrakten er et viktig prinsipp, da selvsagt. Man kan være irritert, såret, og faglig uenig, men vi lever i et demokrati. Om felleskapet bestemmer at man skal justere hva ulike grupper bidrar med, så kan man ikke bryte den kontrakten. Dette var avtalen Witzøe bevisst eller ubevisst signerte når han bygget opp Salmar i et norsk demokrati. Det var den samme avtalen vi signerte da vi bygget opp Oda (Kolonial).

Vi fikk aldri en garanti for at skattesystemet ikke ville justeres. Ville det endret Witzøes tidligere valg? Ville han bygd opp bedriften i et annet land? Neppe, særlig når han trengte en norsk fjord for å få det til. Men også neppe, fordi Norge er et fantastisk land å bygge virksomhet i. Det er oppsiden med samfunnskontrakten.

Det er uetisk å true med utflytting, og enda mer uetisk å flagge ut. Det må de som flagger et slikt synspunkt tåle å høre. Jeg er ikke misunnelig, og Witzøe er ikke et offer. Det er rent filosofisk.

Hvis de ikke liker den kontrakten de har, får de velge å bygge opp bedriften sin fra start et annet sted. Da kan de bygge sine verdier i et annet politisk system, og med en annen samfunnskontrakt. I et diktatur kanskje? Eller med kundegrunnlaget på Bahamas?

På vei ut døren kan de kanskje betale den fulle kostnaden av utdanning og helsetjenester de har fått i oppveksten først?

Men det gjorde ikke du, Witzøe, så hold din del av avtalen.

Dette innlegget er opprinnelig publisert på Facebook og gjengis med tillatelse. -red.