Når fylkestinget møtes i Oppdal neste uke, skal en lang smørbrødliste av saker behandles. Den all viktigste av dem, kan vise seg å være høringsinnspillet til Nasjonal transportplan. For dokumentet som ble lagt fram av fagetatene i slutten av mars, er svært svakt. Det samme er fylkesrådmannens forslag til uttalelse. Nå må fylkespolitikerne være sin rolle bevisst, og vise at de er i stand til å prioritere samferdsel også utenfor Trondheim. Hvis ikke vil forskjellene mellom sentrale og usentrale strøk i Trøndelag øke med forsterket styrke, og vi risikerer at sentraliseringen innad i Trøndelag bare forsterker seg. Trøndelag fylkeskommune er den utvilsomt sterkeste stemmen i Trøndelag, og den man lytter aller mest til av de trønderske aktørene når regjeringen og til slutt Stortinget skal gjøre sine vedtak. Den stemmen må brukes.

Status i saken er at fagetatene, altså Statens Vegvesen, Jernbaneverket (og Bane Nor, som lager sin egen politikk), Nye Veier, Avinor og Kystverket har lagt fram sine anbefalinger. Nå skal regjeringen behandle og så legge fram saken.

Etatene viser en helt spektakulær evne til å nedprioritere Trøndelag utenfor Trondheim. Det er nesten ikke til å tro at tidligere stortingsvedtak i samferdselspolitikken regelrett vrakes - og i den grad de videreføres, er de så kraftig barbert at det ikke gjenstår stort. Fagetatenes forslag til NTP er i realiteten et dokument for å realisere Norges klimamål. Det er selvsagt viktig, men det kan ikke være sånn at klima er det eneste parameteret vi driver politikk etter.

Både på veg og bane forfordeles Trøndelag kraftig, og i saksframlegget fra fylkesordføreren legges det ikke opp til en kraftig nok reaksjon fra Trøndelag. For å ta bane først: Det var allerede under den rødgrønne regjeringen enighet om å elektrifisere hele Trønderbanen. Det har man for lengst kuttet ut, og nøyd seg med å legge strømlinjene til Stjørdal. Nå er den "viktigste" saken fra Jernbanedirektoratet to tog i timen i Trøndelag, uten at det spesifiseres mer nøye. Det må nevnes at Bane Nor vil vrake også dette. Fylkesrådmannen ønsker også å fastslå dette som en viktigste saken. Problemet er bare argumentasjonen. Statsbyråkratiet skriver at tiltaket "vil bidra til nullvekstmålet som er sentralt i byvekstavtalen i Trondheims-området", og fylkesrådmannen mener det er "en viktig del av kollektivløsningen i Stor-Trondheim". Dette betyr at i en tid med sterkt kostnadspress, kan man i neste omgang realisere to tog i timen fra Stjørdal til Trondheim, også er man i praksis i mål. Fylkespolitikerne må si ifra om at tog i Trøndelag handler om mer enn pendlerne i Trondheim.

På veg strekker fylkesrådmannen hendene i været, og ber politikerne bare konstatere at Nye Veier har overtatt porteføljen fra Åsen til Steinkjer. Det er altfor tannløst. Selvsagt kan man politisk påvirke dette, både regionalt og nasjonalt. Leser man Nye Veiers forslag, står det at E6 gjennom Innherred skal reduseres fra "en helhetlig utbygging" til "utbygging av delstrekninger som løser de viktigste utfordringene". På dette, og et annet prosjekt, skal man til sammen spare 7,3 milliarder kroner - med et pennestrøk.

Fylkesrådmannen gir altså tommelen opp for at man kan bygge ny veg for eksempel forbi Koa, Sparbu og Mære. Utover det skal man være fornøyde hvis Nye Veier har råd til noe som helst. Dette er helt uholdbart. E6 er den utvilsomme hovedferdselsåren gjennom Trøndelag. Forrige regjering gjorde en god jobb med å planlegge for ny vei fra Trondheim til Åsen. Nå må dette selvsagt videreføres nordover. Dette handler om helt grunnleggende infrastruktur for at folk skal kunne bo og leve i hele landet, og det må være det aller viktigste i en samferdselsplan, ikke klima.

Dette er i ferd med å komme ut av kontroll Nå må Trøndelag si ifra med én stemme: Det holder ikke med en klatt her og en klatt der. E6 gjennom Innherred skal bygges, og det skal bygges nå!