Bøndene har mer eller mindre stor støtte i nesten halvparten av befolkningen for sitt krav om en årslønnsvekst på 171.300 kroner per årsverk i forbindelse med årets oppgjør. Det viser ei ny undersøkelse Sentio har utført for Trønder-Avisa, som ble presentert før helga. Det er bra med støtte, men resultatet er slett ikke godt nok. Langt derifra.

Støtten hos den vanlige norske forbruker burde ha vært mye større, hvis man er opptatt av god, sunn og kortreist mat, som det stadig er mer fokus på. At under halvparten av befolkningen sier de støtter bøndenes krav, og at de er villige til å betale noen kroner mer for norskprodusert mat, bør skremme landbruket. Med et slikt bakteppe er det ikke vanskelig å forstå at mange matprodusenter, som nærmest jobber døgnet rundt, sitter med en følelse av å ikke bli verdsatt. Det kan være vanskelig for en og enhver å stå i.

Årets jordbruksoppgjør, som etter planen skal avsluttes i løpet av morgendagen, vil være helt avgjørende for mange gårdbrukere. Både her i Nord-Trøndelag og mange andre steder i landet. Melkeproduksjon som er selve grunnmuren i det trønderske landbruket, er den mest utsatte produksjonen akkurat nå, med svært dårlig lønnsomhet for den enkelte bonden. Mange av dem er avhengige av et solid inntektsløft, hvis de i det hele tatt skal fortsette som matprodusenter. Så alvorlig er situasjonen, det bør mange ta innover seg. Både myndigheter og forbrukere. Under Ap-landsmøtet sa leder Oskar Tørres Lindstad i Sør-Trøndelag bonde- og småbrukarlag at landsmøtet manglet kunnskap om landbrukets utfordringer. Mulig han har rett i det, og hvis det stemmer, må landbruket snarest sørge for å øke kunnskapen om norsk matproduksjon til både politikere og forbrukere. Uten det ser det ut til at de er sjanseløse i kampen om å øke inntekten opp til et tilfredsstillende nivå.

Bedre blir det heller ikke av at verken Senterpartiet eller Arbeiderpartiet vil tidfeste en opptrappingsplan som skal slå fast når bøndene skal ha ei inntekt på linje med andre samfunnsgrupper. Senterpartiet sa nei til det under sitt landsmøte i Trondheim i mars, og Arbeiderpartiet sa nei til det under sitt landsmøte i Oslo for halvannen uke siden. Det til tross for at de regjeringsplattformen, Hurdalsplattformen, har nedfelt at inntekten til bøndene skal løftes til samme nivå som andre grupper i samfunnet.

Staten har lagt fram et tilbud på 3,3 milliarder kroner til bøndene – under halvparten av det landbruket krevde. Hvis verden hadde vært normal, uten krig i Europa og dyrtida mange smertelig erfarer for tiden, hadde dette vært et godt tilbud. Men ikke i år, prisene på ulike innsatsfaktorer fortsetter å øke i tillegg til at bøndene tjener for lite penger på den innsatsen som legges ned. Mer penger må derfor på bordet fra Statens side, og det er grunn til å tro at de vil strekke seg all den tid partene har blitt enige om å gå i reelle forhandlinger. Det gir i alle fall håp om at Staten og landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) har mer penger på lager til landbruket.