(Trønderdebatt)

I noen minutter i morges hadde vi ute en kronikk fra KS’ regiondirektør Anniken Kjær Haraldsen. Tittelen var «Unge, nyutdannede lærere er vinnere i lønnsoppgjøret». Teksten kom inn for en kort tid tilbake, det var et helt vanlig partsinnlegg fra KS om den pågående streiken, og ble såkalt «tidsstyrt» til å publiseres på Trønderdebatt i morgentimene i dag.

Men at denne teksten slapp gjennom, beror på en feil fra min side - en inkurie, som vi redaktører sier på pent når vi ikke har lyst til å si feil eller tabbe. I går hadde jeg nemlig til hensikt å stoppe publiseringen av teksten. Dessverre spilte mine raskt nedadgående teknologiske egenskaper meg et puss, og teksten ble likevel publisert i morges, før jeg oppdaget feilen og tok teksten ned igjen.

Men hvorfor i all verden avpubliserte vi en helt normal tekst om lærerstreiken, skrevet av den lokale regiondirektøren til en av partene i konflikten?

Jo, problemet er bare at innlegget vil være svært kjent for den årvåkne leser. Tittelen «Unge, nyutdannede lærere er vinnere i lønnsoppgjøret» - samt hele teksten ellers - har nemlig gått igjen en rekke steder de siste dagene, fra VG til en rekke lokalaviser.

Er nå det et problem? At samme innlegg står flere steder?

Vel, i utgangspunktet ikke. Vi publiserer gjerne innlegg som også har stått på trykk andre steder – og vi gir som regel tillatelse til å publisere innlegg som har stått i Trønderdebatt først.

Enkelte aviser vil ikke publisere debattinnlegg som har stått på trykk et annet sted. Det er for meg et uforståelig snobberi, og et merkelig syn på offentlig debatt. At for eksempel stortingsrepresentanter deltar i polemikk med hverandre i en regionavis ett sted i landet, betyr da ikke at helt andre lesere et helt annet sted får det med seg. Den offentlige samtalen er nettopp det – en samtale. Den blir ikke svakere av at flere får muligheten til å få den med seg, eller delta. Det er jo ikke slik at aviser lar være å omtale nyheter som andre har omtalt.

Likeledes ville vi hatt null problemer med å publisere dette innlegget fra KS’ arbeidslivsdirektør selv om det tidligere hadde stått på trykk i VG. Men å oppgi ulike forfatternavn på nøyaktig samme tekst, for å gi leserne og avisene landet rundt et inntrykk av at teksten er unik?

Det er bare veldig, veldig harry. En må nesten anta at regiondirektørene i KS er i stand til å selv skrive innlegg som redegjør for deres syn på streiken. De er jo tross alt direktører? Og dersom de tror det er uproblematisk å oppgi eget navn på andres tekster, kunne de trengt en oppfriskningsrunde på skolebenken. Dessverre er det streik i disse dager.

Jeg får vanligvis en flau smak i munnen når avisredaktører skriver pompøse tekster om viktigheten av eget virke. Så jeg skal forsøke å holde dette balansert. Men det må likevel sies: Den offentlige debatten er livsviktig for et sunt demokrati. Når tilliten til den offentlige debatten svekkes, skader det demokratiet.

Så når debattinnlegg om en pågående, viktig konflikt går fra å være en kvalifisert meningsytring fra en faktisk avsender, til å bli en slags postmoderne hyllevare der det ikke lenger er så viktig hvem som står som underskriver – ja, da reduseres både den opplevde og den faktiske verdien av det offentlige ordskiftet.

Sagt enklere: Skjerp dere, KS. Hver og en av dere direktører i KS kan når som helst (selv!) skrive en ny kronikk om hvorfor dere mener den pågående lærerstreiken er problematisk. Vi i Trønderdebatt lover dere spalteplass. Men da får dere faktisk ta dere bryet med å gjøre jobben, og skrive en ny tekst hver gang dere fremstiller den som ny.

I bytte lover jeg at denne teksten ikke kommer til å dukke opp i andre aviser under andre redaktørers navn.

For det skulle jo tatt seg ut, ikke sant?