Gå til sidens hovedinnhold

Dialog og åpenhet om 22. juli

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

(Trønderdebatt)

13. mai skrev varaordfører i Levanger, Nina Bakken Bye, en viktig og god kronikk om hvordan Levanger skal forvalte arven etter 22. juli.

Terrorangrepene 22. juli 2011 var et angrep på Arbeiderpartiet og AUF. Men gjerningsmannen handlet også ut fra forakt for demokrati, mangfold og menneskeverd. Arven etter 22. juli er, som Nina Bakken Bye illustrerer i sitt innlegg, komplisert, personlig og utfordrende. Den handler ikke bare om Arbeiderpartiet eller AUF, dette gjelder alle i storsamfunnet, og alle i Levanger kommune. Hvordan skal vi forvalte arven på best mulig måte, og hvordan gjør vi det i en kommune hvor så mange ungdommer og familier rundt ble påvirket av angrepet?

Les også

Hvordan skal Levanger forvalte arven etter 22.juli?

Som arbeiderpartipolitikere er 22. juli en av de viktigste sakene. Vi er alt for godt kjent med konsekvensene av høyreekstremt hat, og vi vil gjøre det vi kan for å hindre at 22. juli kan skje igjen. Derfor er det også naturlig for oss i Arbeiderpartiet å snakke om 22. juli og fremme forslag som vil skape politiske forankrede avtaler i demokratiske og politiske organ som skal styrke forebyggingsarbeidet mot ekstremisme. I sommer er det ti år siden 22. juli-angrepene, og da er det også helt naturlig med et ekstra fokus på denne kampen. I kommuner og fylkeskommuner som Trondheim, Malvik, Namsos, Ørsta, Oslo, Tromsø, Vestfold og Telemark, Viken og Rogaland vedtas lignende politiske signaler nettopp for å vise at vi vil sette ekstra fokus på dette i år.

For å kunne jobbe godt forebyggende på alle plan er det nødvendig med et tydelig politisk signal og tverrpolitiske enighet om at dette er viktig. Derfor ønsker vi dialog og diskusjoner, først og fremst i våre politiske fora. Vi ønsker åpen dialog på tvers av mennesker og politiske parti i Levanger kommune, og vi ønsker det i de politiske foraene vi har tilgjengelige. Det får vi ikke når flertallspartiene på forhånd har bestemt seg for å stemme ned forslagene fra Arbeiderpartiet, først i kommunestyret og deretter driftsutvalget. Vi mister viktige argument fra begge sider fordi debatten ikke eksisterer.

For at vi skal finne gode løsninger, enten det er på Levangers dårlige kommuneøkonomi, håndtering av fulle ungdomsskoler eller om det er ekstremismeforebygging, må vi ha dialog, vi må diskutere og vi må gjøre det i møtene. Etter dialogen kan vi skrive kronikker og Facebook-innlegg. Men vi som lokalsamfunn har ikke råd til at våre politiske organ blir møter vi på forhånd allerede har bestemt utfallet av. Det er ikke slik vi former samfunnet videre, det gjør ikke kommunen vår bedre rustet i årene som kommer.

Som det nevnes i varaordfører Nina Bakken Bye sitt innlegg, og også i svaret fra utvalgsleder og kommunedirektør, gjøres det mye bra i kampen mot ekstremisme. Samtidig kan vi ikke glemme at mennesker med ekstreme holdninger har fått utviklet seg i Levanger og Verdal. I 2014 dro to personer fra Levanger og én fra Verdal til Syria for å kjempe som fremmedkrigere. Det gjøres mye bra for å forebygge ekstremisme i Levanger, men vi har fortsatt mulighet til å gjøre mer, selv med en dårlig kommuneøkonomi. Formalisering av avtaler på tvers av politiske parti er en mulighet, vi kan gi tydelige politiske signaler om hva vi som kommune vil prioritere å sette et særlig søkelys på.

I snart ti år har debatten om hvordan Norge kan ta det politiske oppgjøret med 22. juli vært vond og vanskelig. Mange har sett til Arbeiderpartiet, og Arbeiderpartiet har også sett til AUF. Der vi skulle ønske at det var en selvfølge for alle partier å ta tak i disse diskusjonene, er diskusjonene i stor grad blitt til debatter om «tonen i debatten». Det er vi som har tatt, men også fått, ansvar for å snakke om forebygging mot ekstremisme, og det er ikke unaturlig.

I innlegget sitt belyser Nina Bakken Bye en del av utfordringen med debatten rundt 22. juli, nemlig at personer utenfor Arbeiderpartiet ikke føler på eierskap til saken. Det er flere eksempler på at enkeltpersoner som uttalelser seg om 22. juli henges ut i sosiale medier og i kommentarfelt. Dette er ikke akseptabelt. I kampen mot ekstremisme trenger vi at alle gode krefter bidrar, og slike reaksjoner bidrar til å stilne viktige stemmer og bidrag.

Derfor skal vi i Arbeiderpartiet også være oppmerksomme på at det i en så komplisert og følelsesmessig vanskelig sak vil være politikere som ønsker å ytre seg, men som er redd for å tråkke oss på tærne. Vi skal være klar over at de som fram til nå ikke har følt på eierskap til saken kan føle seg låst i formuleringer om temaet, og vi skal være klar over at Arbeiderpartiet har en følelsesmessig tilknytning til denne saken som gjør at det kan være vanskelig å være uenige med oss. Så lenge det ikke er snakk om destruktive holdninger, må vi omfavne argumentene som kommer i 22. juli-debatten, og vi må jobbe sammen for å skape best mulige løsninger. Formålet med å fremme våre forslag om 22. juli-tematikk i Levanger kommune var blant annet å skape dialog, og invitere de andre partiene inn i debatten og arbeidet.

Vi ønsker at alle folkevalgte i Levanger skal kunne føle eierskap til oppgjør med tankene og ideologien bak 22. juli. Vi ønsker flertallspartiene Høyre, FrP, Senterpartiet og KrF velkommen inn i debatten, men da må vi ta denne debatten i fora som kommunestyremøter og utvalgsmøter. Vi må møtes på våre politiske arenaer og snakke sammen. Og vi må kunne komme hverandre i møte i saker som betyr svært mye for oss, og ikke avgjøre utfallet av gode politiske forslag før møtene engang har begynt.

Litt fritt fra Åge Aleksandersen forstår vi at «arven vi har fått kan vær tung å ta med sæ». Levangers arv etter 22. juli er tung. Kommunen er en av de hardest rammede i landet, og vi har en mørk historie som strekker seg gjennom generasjoner med levangsbygg. For å kunne finne sammen i felles ønske om å hindre at våre naboer, venner eller slektninger skal bli radikaliserte eller ofre for ekstremisme, må vi møte hverandre med mer dialog og åpenhet.

Kommentarer til denne saken