Gå til sidens hovedinnhold

Ellinor (7): – Louie tror han er sjefen i huset

Pomeranianvalpen Louie er siste tilskudd hos familien Govender i Verdal. Nå vil «alle» ha hund, ifølge kennelklubben.

– Louie tror han er sjefen i huset her sammen med pappa, opplyser Ellinor, som blir hele sju år dagen etter at journalisten er på besøk, og er travelt opptatt med å pynte hjemmebakte kanelsnurrer med et godt lag melisglasur.

– Det er vel heller sånn at vi to mennene tror vi er øverst på rangstigen, men egentlig er vi nederst, parerer pappa Nate Govender og ler.

Full av energi og sjarm entret pomeraniangutten Louie (nå seks måneder) livet til familien Govender i Verdal i mai i år. Da hadde de allerede passet en annen hund av samme rase flere ganger, og følte det ble tomt når den dro.

– Det var viktig for oss å kjøpe hos en oppdretter, for trygghetens skyld. Vi har kunnet følge stamtavlen hans helt tilbake til tippoldeforeldre, det er gøy å se. Vi har blant annet funnet ut at Louie sin oldemor var fra Japan og var helt hvit, forteller Nate.

Siden de hadde god erfaring med Pomeranian fra før, og ønsket seg en liten hund, begynte de å lete etter valp av den rasen. De så fort at å finne hund på Finn.no var nærmest umulig, der var det lang kø på alle som ble lagt ut. Så Nate googlet seg fram til oppdrettere og begynte å ringe rundt. Og allerede på telefon nummer to fikk han napp. Hos en oppdretter på Tynset hadde de fått to valper dagen før, og de kunne få kjøpe den ene.

– Det er jo som å få en baby igjen, og han er ikke helt husren ennå. Men han tåler bilturer godt og sover heldigvis hele natta, sier mamma Hanne, og legger til:

– Jeg har ikke vokst opp med hund og vi har hatt flere katter oppigjennom. Men vi så jo det at man får en annen kontakt med hund, så vi ønsket det både for oss og for barna sin del.

Det var pappa Nate som ønsket seg egen hund først, men da en litt annen type enn det han var vant med fra hjemlandet Sør-Afrika. Der hadde de store vakthunder, oppdratt til å være farligst mulig, ikke akkurat til familiekos.

– Og så gikk mamma med på å få hund, og så fikk vi det. Selv om jeg og søstera mi egentlig ville ha katt fortsatt, forteller Ellinor, men legger til at nå synes hun det er koselig med Louie.

– Vi koser med han. Men han biter litt fortsatt og så bjeffer han etter oss når vi løper.

Norsk Kennel Klub (NKK) sin tips-liste til hundekjøpere

Bruk god tid. Det finnes nesten 400 raser – finn den som passer best for deg og din familie.

Kontakt raseklubben til den/de rasene som er aktuelle. Raseklubben kan fortelle deg alt du trenger å vite om rasen, og formidle kontakt med seriøse oppdrettere.

Vær tålmodig. Er det ingen valper akkurat nå av den rasen du ønsker deg, så ikke fall for fristelsen å kjøpe en hund som kanskje ikke passer deg like godt.

Snakk med flere oppdrettere. Du skal få tilbud om å besøke valpen før du henter den. Besøk valpen hvis du kan.

Helse er viktig. Snakk med oppdretter og raseklubben om rasens helse.

Valpen skal leveres med veterinærattest. Skriv kontrakt.

Spar ferien til valpen flytter inn.

Husk forsikring. Veterinærbehandling er kostbart og dessverre noen ganger nødvendig.

Kilde: NKK

Rådgiver Kjetil V. Johansen i Norsk Kennel Klub (NKK) forteller om en stor økning i etterspørselen etter hund det siste halvannet året.

– Oppdretterne vi har kontakt med forteller om lange ventelister. I 2020 ble det registrert ti prosent flere hunder i NKKs registre enn året før, og denne utviklingen har nok fortsatt inn i 2021. Det er naturlig å tenke at restriksjonene som myndighetene har innført i forbindelse med koronapandemien har bidratt til den økte etterspørselen. Folk har vært mer hjemme, og har nok hatt bedre tid til å ta seg av en valp, som tross alt krever svært mye oppmerksomhet og oppfølging, sier Johansen.

NKK frykter imidlertid at den store etterspørselen kan føre til at uansvarlige oppdrettere og valpeformidlere ser en mulighet til å tjene raske penger.

– I disse tilfellene blir det førstemann til mølla. Konsekvensene av slike hundekjøp kan være at man får en hund som ikke passer til sitt liv, og at man ikke rekker å sette seg inn i hva som faktisk kreves av en hundeeier før hunden blir levert. Det er dårlig nytt for eierne, og ikke minst for hunden selv, sier Johansen.

Hillevi Anja Jørås, daglig leder ved Hunderommet i Levanger, merker godt at interessen for hund har økt. Siden hun startet bedriften har stadig flere funnet veien til hennes salong på Trekanten i Levanger. I fjor hadde hun rundt 1100 hunder innom, og hittil i juni i år har nesten 600 hunder blitt stelt ved hennes bedrift.

– At flere skaffer seg hund er bra for businessen vår. Samtidig er vi opptatt av å gjøre en god jobb, slik at både eiere og hundene blir fornøyde, sier hun.

Hun har også lagt merke til at det har dukket opp flere bedrifter som tilbyr samme tjenester som Hunderommet.

– Selv om det er blitt tøffere konkurranse, er det fortsatt lang ventetid for å få time. Nå er det 14 dagers ventetid for å få time her, og når vi kommer til 1. desember har vi fullt ut året. Hundene skal være fine til jul, sier Jørås.

At såpass mange velger å ta med hunden sin til en salong for vask og klipp, tror hun beror på at folk har det for travelt i hverdagen til å gjøre det selv.

– Hvilken type klipp og stell som skal til, avhenger av rase og pelstype. En rekke typer hunder skal ikke klippes, men børstes eller nappes. Hvis man ikke vet hvordan pelsen skal håndteres, kan man risikere å ødelegge pelsen på hunden, sier Hillevi Anja.

I 2016 tok Jørås over bedriften, som består av en salong der de tar imot alle slags hunderaser for klipp, vask, stell, napping og massasje, samt en butikk – med alt av fôr og utstyr for hunder.

– Salongen utgjør den største delen av bedriften. Det er her vi tar inn det meste av inntektene til bedriften, mens det er samtidig kjekt å ha en butikkdel som er tilpasset det vi driver med.

Jørås var seks år gammel da hun bestemte seg for at hun ville bli hundefrisør. Hun var bare innom frisørutdanningen først, men hoppet av en måned inn i lærlingtiden, og begynte i lære ved en hundesalong i Trondheim.

– Jeg klipper heller hunder. De er enklere ha med å gjøre, sier hun.

«Nei, Bailey», sier salongeieren bestemt, og unghunden Bailey skjønner at det bare er å sitte i ro mens han får en skikkelig stuss over pelsen, som har vokst seg lang foran snute og nese.

Hundemassør Hilde Syvertsen Berg (33) løfter den ni måneder gamle langhårede schæferhunden Ilo opp i badekaret. Han har vært ute i sjøen og lukter både saltvann og tang. Nå skal han såpes inn med hundesjampo før han skal skylles og etter hvert fønes.

– Ilo skal på utstilling i Trondheim til helga, og da må pelsen være fin slik at han kan imponere dommerne. En del hunderaser skal ikke vaskes rett før utstilling, og Ilo er en av dem, forteller Hilde.

39 år gamle Marit Vinne Iversen er sist ansatt ved butikken og salongen. Hun har selv en Border terrier, og ble først kjent med Hunderommet som kunde. Nå er det også blitt arbeidsplassen hennes.

– Dette er perfekt for meg. Jeg er så glad i dyr, og spesielt i hunder. Det må man kanskje også være for å jobbe her, sier hun.

Tilbake hos familien Govender i Verdal, sier Hanne og Nate at de trolig ville kjøpt seg hund på et eller annet tidspunkt, men at planen ble fremskyndet av koronapandemien. Muligheten for å kunne være hjemme i starten, på hjemmekontor, ble avgjørende.

– Og så har vi et stort nettverk rundt oss sånn at det går greit hvis vi skal på ferietur og sånt, det var viktig for oss å tenke på. Vi følte alt falt på plass da Louie kom, sier Nate.

Kommentarer til denne saken