Tyskerne tar Trondheim uten å møte motstand

9. April: Usikkerhet og frykt sprer seg blant befolkningen. Kringkastingen melder at tyske krigsskip og andre fartøyer i ly av nattemørket har landsatt tropper en lang rekke steder langs kysten. I Trondheimsfjorden forseres Agdenes festning ved tretiden i natt, og i de tidlige morgentimene rykker tungt bevæpnede tyskere inn i byen.

Trondheim, 9. april 1940_ En norsk vaktpost prøver å holde hodet kaldt utenfor 5. divisjons hovedkvarter i Trondheim, mens to av okkupasjonsmaktens soldater har stilt seg opp på hver side. Foto utlånt av Tore Greiner Eggan. 

VAKLENDE: Sjefen for 5. divisjon, generalmajor Jacob Age Laurantzon. 

Felttoget i Nord-Trøndelag

Generalmajor og sjef for 5. divisjon, Jacob Ager Laurantzon, er helt handlingslammet og gir ordre om at de norske styrkene i Trondheim ikke skal ta opp kampen mot okkupantene. Byen blir dermed overgitt uten at ett eneste skudd avfyres. Midt på natten forlater Laurantzon og hans nærmeste stab Trondheim, og setter kursen nordover.

Ved halvsyvtiden om morgenen inntar tyskerne telefonsentralen i Trondheim, og den offentlige kommunikasjonen inn og ut av byen blokkeres. Men mange bekymrede rapporter er allerede ringt nordover, og folk spør seg naturligvis om det er timer eller dager til tyske avdelinger setter seg i bevegelse mot Nord-Trøndelag. Værnes er det første naturlige målet.

Dragonene beredt

På Rinnleiret er Dragonregiment nr. 3 (D.R.3) godt rustet til å ta i mot de tyske inntrengerne. Takket være en romslig bevilgning er avdelingen i løpet av vinteren tilført mye nytt utstyr, og en rekke avdelinger var innkalt til 8. og 9. april for å forberede seg på nøytralitetsvakt. Regimentsjefen, oberst Andreas Wettre, satte umiddelbart sin stab i sving med å distribuere mobiliseringskortene, og takket være stor innsats fra postverket fikk mange hundre dragoner i nærområdet sine innkallelser allerede samme ettermiddag.

På sin ferd nordover er generalmajor Laurantzon innom Rinnleiret, og gir ros for den effektivitet avdelingen har utvist.

Full mobilisering

På Steinkjersannan var sjefen for Infanteriregiment nr. 13, (I.R.13), oberst Ole Berg Getz, i den heldige situasjon at han hadde en fullt oppsatt feltbataljon med 690 mann og et femtitalls offiserer. Denne bataljonen skulle egentlig vært sendt til Nord-Norge dagene før krigsutbruddet, men ble holdt tilbake på Steinkjersannan på grunn av den spente situasjonen. Da generalmajor Laurantzon ankom Steinkjer i morgentimene ga han ordre om at bataljonen skulle sendes til Åsen med et fremskutt kompani i Skatval, og dette bl iverksatt imiddelbart. Det ble også besluttet generell mobilisering av alle avdelinger i Nord-Trøndelag.

Stoppordre fra Laurantzon

På ettermiddagen lyder Vidkun Quislings stemme over eteren. Han tilbakekaller blant annet den mobiliseringsordren som de rette norske myndighetene sendte ut tidligere på dagen. Dette hører også generalmajor Laurantzon, og etter noen timers betenkningstid gir han like før midnatt sine oberster Wettre og Getz ordre om at det under ingen omstendiheter må opptas kamp mot tyskerne, og alle innkallinger til mobilisering skal tilbakekalles.


Les alle Trønder-Avisas artikler fra felttoget her

Felttoget i Trøndelag var over 5. mai 1940. Her kan du lese hvordan det utviklet seg dag for dag fra angrepet 9. april.

 
Felttoget i Nord-Trøndelag