Betingelsesløs kapitulasjon

5. mai: Oberst Getz og oberst Wettre bekrefter kapitulasjonssvtalen.

Norske soldater, som nettopp har kapitulert, ved Kvam 4. mai 1940. Soldatene var beordret av sine offiserer til å gå ut i veigrøftene for å la fienden passere fritt. Bildet er fra Dag Skogheim sine samlinger/Arkiv Nordland. 

Oberst Andreas Wettre taler til sine mannskaper i Trøndelag Dragonregiment nr. 3 i Snåsa 10. mai 1940. Foto: Rinnleirets Venner. 

Oberst Andreas Wettre inspiserer noen av sine dragoner i Trøndelag Dragonregiment nr. 3. Foto: Rinnleirets Venner. 

Felttoget i Nord-Trøndelag

I overenskomsten om kapitulasjonen som blir underskrevet på Asphaugen 5. mai 1940 må Getz og Wettre med sitt æresord innestå med at alle våpen og all ammunisjon bli lagt ned på norsk side, og at avdelingene holdes samlet på de områder de befinner seg i ved kapitulasjonen.

Vi lar oberst Getz sin Brigadeordre 5. mai 1940 tale sitt tydleige språk:

På grunnlag av den situasjon som oppstod ved de franske og engelske troppers plutselige og uventede inskibning i Namsos - og den våpenhvile som Brigaden som følge av dette skte med den tyske øverskommanderende, er overenskomst i går truffet om fiendtlighetens opphør for 5. Brigade vedkommende fra 4. ds. kl. 14.00, undertegnet av Brigadens sjef, Oberst Getz og sjef for DR3, oberst Wettre.

Ifølgde denne overenskomst vil Oberst Getz og oberst Wettre med sitt æresord innestå for at våbnene og ammunisjonen blir nedlagt på norsk side, at avdeligene holdes samlet i de områder de nu er passert inntil annen ordning blir truffet, og at full disiplin blir opprettholdt. Hver soldat får beholde sine pesonlige rekvisiter. Brigaden skal besørge istandsatt broer og veier inntil sitt områdem, og forpleie sig selvved egne magasiner så lenge de rekker ved almindelig økonomisk bruk.

I anledning av foranstående bestemmer Brigaden at geværene med bajonett og balg, automatvåpen og pistoler,  m. v., samt ammunisjon skal samles avdelingsvis ved eller nær jernbanestasjoner og fortegnelser derefter innsendes til Brigaden. Avdelingen setter væbnet vakt ved samlingsstedene.

Soldater som forlater sine avdelinger uten tilatelse blir betraktet som desertører og stffes efter den tyske krigslov. For sabotasje eller andre skadevirkende handlinger er dødstraff.

Disiplin er en nødvendig betingelse for den frihet avdelingene nyter og vil derfor bli å opprettholde ved de nødvendige midler av alle sjefer. Avdelingene skal snarest sende nøiaktige styrkelister over antall offiserer, serjanter og menige.

Bitter avskjed med soldatene

Den 10. mai tok sjefen for Dragonregiment nr. 3, oberst Andreas Wettre, en følelsesladet avskjed med sine soldater og befal i Snåsa. Han legger ikke skjul på sin skuffelse over den forsvarsevne Norge hadde ved krigsutbruddet, og han har heller ikke mange gode ord å sende de engelske og franske allierte. Her er hans tale:

”Det norske folk har ikke villet ofre på vårt forsvar det som var nødvendig for å sikre landets nøytralitet – til tross for at Norge vel er lettere å forsvare enn kanskje noe annet land. Vi ser i dag resultatet av denne sørgelig innstilling.

Vårt fedreland er hærtatt land.

De tyske tropper har vist at de i løpet av noen dager med små styrker og meget ufullstendige midler – meget mindre enn vi har kunnet råde over – har satt våre flyplasser og kystfestninger i slik stand at selv Englands mektige flåte er maktesløs.

Vi kommer til å betale dyrt for hvad vi her har forsømt.

La oss håpe at vi en gang i fremtiden atter blir frie menn, og at vi da har lært at forsvarets forfall og landets forfall alle tider har gått hånd i hånd.

I dag står Trøndelag Dragonregiment nr. 3 for første – og kanskje siste – gang samlet omkring sin Standart.

For oss militære er det vel den tristeste begivenhet i vårt liv.

I en måned har vi vært i krig.

Kravene til disiplin og moral, humør og utholdenhet har vært meget store.

Det er det store lyspunkt i dag at Regimentet har vist å holde mål på disse felter.

Jeg vil takke dere alle for hvad dere har ydet. Jeg tror ikke noe regiment med så utilstrekkelig øvelse og så små forsvarsmidler mot fiendens fly, kanoner og øvrige våpen hadde kunnet klare påkjenningen bedre enn D.R.3 har gjort.

Jeg er ikke i tvil om at hadde vi fått ytterligere rimelig tid til utdannelse, tilstrekkelige våben og ammunisjon som var oss lovet av England, og en alliert som hadde støttet oss slik som vi hadde hatt grunn til å vente – og ikke bare gjort situasjonen vanskeligere for oss – så skulde vi ha hevdet oss i kampen mot en hvilken som helst fiende.

Da våpnene blev nedlagt, var Regimentet fullt beredt på å gå til kamp for atter å ta vårt land i besiddelse.

Men våre ansvarlige sjefer fant at efter at engelske og franske tropper uten varsel forlot landet, vilde en fortsettelse uten hjelp, med et par dagers ammunisjon, sviktende forsyninger og intet opnåelig mål å kjempe for, være uforsvarlig.

Vi opplever vel nå et av de mørkeste avsnitt i Norges historie.

Men jeg vil takke alt befal som med utrettelig omsorg har tatt sig av sine avdelinger under slit og kamp i denne måned, og alle soldater som med sin gode holdning har gjort at vi kan gå hjem med løftet panne i bevisstheten om at Trøndelag Dragonregiment nr. 3 har gått igjennom denne prøve med ære”.

Les alle Trønder-Avisas artikler fra felttoget her

Felttoget i Trøndelag var over 5. mai 1940. Her kan du lese hvordan det utviklet seg dag for dag fra angrepet 9. april.

Felttoget i Nord-Trøndelag