Dramatiske døgn - Namdalseid bombes

30. april: Uopphørlig tysk flyaktivitet over Namsos og Namdalseid legges i grus.

Denne bilen, en 1938-modell Ford Deluxe, ble svært så ramponert under kamphandlingene i 1940. Bilen med kjennetegn V-1200 tilhørte Oddleiv Berre fra Namdalseid. Foto utlånt av Tore Greiner Eggan.  

Felttoget i Nord-Trøndelag

Det trakk ut før de allierte avdelingene ble innskipet. General de Wiart mottok telegram fra det britiske admiralitet at tre franske lastebåter skulle komme og ta med seg de franske troppene natten mellom 1. og 2. mai. De britiske troppene ville bli hente neste natt.

Alle eller ingen

Samtidig kom det også et ønske fra general Massy om at det skulle holdes tilbake en fransk arrieregarde som skulle retirere mot Mosjøen. Overkommandoen i England ville sannsynligvis dekke Narvik-operasjonene mot sør. De Wiart mente imidlertid at det var alt eller ingenting, og forberedte alle sine tropper på avreise fra Norge. Han mente at et detasjement på t-tre kompanier ikke ville strekke til fpr å få nordmennene til å gjøre motstand når de fikk vite at britene og storpartene av de franske styrkene var gått om bord i Namsos.

Namdalseid bombes

Det var uopphørlig tysk flyvirksomhet hele 30. april. Ved dagslys kunne bare enkeltpersoner bevege seg ute i Namsos, og tyske fly fløy til stadighet lavt over områdene rundt Namdalseid.

I «Årsskrift 1997 for Beitstaden Historielag for 1997» forteller Olav Sæther om bombinga av Namdalseid:

Vi hadde evakuert til Hundset tidligere, men flytta heim i helga da engelskmennene for sin veg. Om tirsdagen smalt det. På Holiflata (mellom «Stiftsgården» og meieriet) var det kjørt opp en stor fraudunge. Den vart det fulltreffer på så det vart spredd frau over hele sentrum. Jeg så på da bomba traff verkstedet (trevarefabrikken til Rikard Vanebo). Det var en sprengbombe og hele bygningen ble kløyvd i to. Så begynte det å brenne. Ei bombe falt ned ved ungdomshuset. Et sommerfjøs i nærheten ble spredt ut over hele området. Skottet på Samvirkelaget fikk skader og splinter gikk gjennom veggen i telefonsentralen. Ei bombe traff planteskolen til herredsskogmester Devik. Nord for sentrum falt det to bomber, ei på hver side av fjøset hans Ola Ås. Fjøset var dårlig og han Ola sa: «Først kom det ei bomb og fjøset begynt å hall over, men så kom det ei på anner sida å retta opp det igjen.»

Etterpå kom flyene tilbake og skjøt med mitraljøser. Rikard Vanebo ble truffet i arma og en hest gikk i veg, men det er et under at det ikke gikk menneskeliv tapt. Det var mye folk i sentrum for det var dokterdag og bankdag. Doktor Amundsen sa han hadde vært med på bombinga av Namsos og Steinkjer, men der var det ikke så mye folk i gatene som her, for der var det evakuert. Det var en som het Toralf Skorstad som sprang nedi strøket her og slapp løs hestene som sto bundet mens bombene falt, og hestene for i alle retninger med doningene etter. Mina Moen var innpå kontoret på Samvirkelaget og henta Normann, mannen sin. Han var kontorist der og ufør. Hun fikk han med seg ut og oppi en bekkvogn.

Ingen tyskere passerte Tiltnes

Det ble ikke observert tyskere foran stillingene på Tiltnes. Fra 30. april og i tre dager fremover var hele østlige Stod og Snåsa utsatt fro stadig flyspeiding fra tyske fly, og det ble bombet og skutt med mitraljøser mot biler og tropper på vegene.

Frykt for spioner

Den 30. april ble en sivilperson anholdt av en norsk patrulje. Vedkommende tok opp et kart som viste seg å inneholde alle stillingene til 1. bataljon IR14. Han hadde pass som var utskrevet av en norsk løytnant. Passet var skrevet på norsk, men på baksiden var det skrevet på tysk. Mannen som ikke bar noe mistenkelig preg, ble sluppet igjennom mot meldeplikt. Kompaniet satte seg straks i kontakt med bataljonen, og løytnanten erkjente å ha skrevet ut paset, videre for å ha skrevet det på tysk på baksiden fordi mannen «ikke snakket tysk». Her var det med andre ord bare så vidt ikke tyskerne fikk i hende en full oversikt over de norske stillingene ved Grønnørbukta, ved Tangen, ved Tiltnes og patruljnene i fjellet. Det viste seg at det fantes de som var interessert i å hjelpe fienden.


Les alle Trønder-Avisas artikler fra felttoget her

Felttoget i Trøndelag var over 5. mai 1940. Her kan du lese hvordan det utviklet seg dag for dag fra angrepet 9. april.

 
Felttoget i Nord-Trøndelag