Retrett tilbake til Namsos og Snåsa

29. april: Franske og britiske soldater har ikke noe valg. De må starte tilbaketrekkingen til Namsos og troppene ombord på skip som skal hjemover.

Etter at 2. bataljonen fra IR 14 overtok stillingene ved Tiltnes, ble DR 3 flyttet mot Snåsa. Bildet er tatt foran Vårtun forsamlingshus på Jørstad. Foto: Arvid Sørhol 

Felttoget i Nord-Trøndelag

De alliertes retrett mot Namsos blir forsøkt å holdt skjult for fienden. Små tropper blir sendt i frontlinjen for å la resten av bataljonene komme seg i sikkerhet i Namsos. Oberst Getz har fortsatt ikke fått beskjed om at de britiske og franske troppene går tilbake mot Namsos.

Operasjonen ville ikke gå uten risiko. Tyskerne hadde uten tvil fått forsterkninger. De var i stadighet i kontakt med de alliertes forreste avdelinger og ville merke når disse gikk tilbake. De allierte kunne med andre bli utsatt for voldsomme luftangrep under innskipningen og for angrep fra bakken.

Måtte holdes skjult

Det gjaldt å ordne retretten slik at den kunne utføres på få timer når øyeblikket var kommet. De valgte å beholde noen lettbevegelige styrker helt fremme, slik at tilbaketrekkingen kunne holdes skjult lengst mulig. Skiløperne som hadde kanoner og lette kjøretøyer tilstrekkelige til å transportere egne styrker sendt fremover mot Hjellbotn og Steinkjer. Planen var at det skulle hindre fiendtlig rekognosering helt til siste time, og så gå til Namsos i et strekk for deretter å gå om bord i siste båt som forlot havna.

General de Wiart ville være sistemann

De britiske bataljoner trakk seg tilbake gjennom de gjenværende franske bataljoner, og to av dem dannet bruhoder for å dekke hovedstyrken under innlastingen. General de Wiart holdt på at han ville gå sist om bord og han avslo å beholde de franske luftverbatteriene. Denne omgrupperingen var gjennomført etter planen om morgenen 29. april, og det var da mulig å bringe troppene til Namsos havn på fem til seks timer.

Tilbaketrekking mot Snåsa

Det var ikke ferdigbygd vei fra Valøy til Jørstad i 1940, men militæret hadde måket snø og ryddet, slik at soldatene lett kunne komme fram. Noen av avdelingene i DR3 gikk opp til Snåsa, men jernbanen fraktet både avdelingsutstyr og soldater. Eskadronene i DR3 fikk innkvartering på gårder i Snåsa. I dagene etter trefningen på Tiltnes, var det fullt arbeid med fullføring av kraftige veisperringer, særlig ved Tangen. Det gikk rykter om at tyskerne ville angripe med tanks og andre pansrede kjøretøyer, men at det ved Tangen skulle være umulig å passere.

Det var stor tysk flyaktivitet over Snåsa hver dag, og i perioder skjøt de med mitraljøser mot alt som beveget segt. Tyskene slapp også ut både brannbomber og sprengbomber flyene, og det var et under at ikke ble tap av menneskeliv.

Oberst Getz melder at IR13 må holde linjen over Strømstad, mens IR14 må fortsette å holde sine stillinger ved Tiltnes. Getz vet fortsatt ikke om den allierte tilbaketrekkingen og melder at Franske alpejegere er under fremrykning, men at det sannsynligvis vil ta noe tid før de når Følling. Getz har stor tro på at de franske alpejegerne vil støtte bataljonen mot angrep i flanken, og ber om snarlig meddelelse når kontakt med de franske alpejegerne ved Gilten oppnås.

Ingen franskmenn på ski

De franske alpejerne viser seg  aldri ved Gilten. I stedet får Getz beskjed om at skiføret den 29. april er så dårlig at det er meget vanskelig å komme fam på ski, og bekkene holder på å gå i oppløsning,


Les alle Trønder-Avisas artikler fra felttoget her

Felttoget i Trøndelag var over 5. mai 1940. Her kan du lese hvordan det utviklet seg dag for dag fra angrepet 9. april.

 
Felttoget i Nord-Trøndelag