Kjenner du igjen noen på dette bildet?

Etterlyser navn på en «sveit» fra Nasjonal Samlings Arbeidstjenesteleir i Sparbu.

En gjeng med ungdommer fotografert utenfor AT-leiren i Sparbu. Kjenner du igjen noen ansikt?  Foto: www.verdalsbilder.no

Før i tia

Arbeidstjenesten (AT) var en samfunnstjeneste der unge menn skulle utføre kroppsarbeid i allmennhetens tjeneste.

Idéen om en slik tjeneste var viktig i mange høyreorienterte bevegelser og partier i 1920- og 1930-åra. Under okkupasjonen 1940–1945 ble arbeidstjenesten forsøkt gjennomført i Norge, og dette ble et av de mest upopulære tiltakene fra Nasjonal Samling.

Bildet ovenfor er fra AT-leiren i Sparbu, hvor den første «sveiten» ble kalt inn våren 1941. Når dette bildet er fotografert vites ikke.

Det er www.verdalsbilder.no som har lagt ut bildet på sine hjemmesider, og etterlyser navn til ansiktene. Hvis du kjenner igjen noen på bildet kan du legge igjen informasjon via denne siden.

Obligatorisk tjeneste

I og med at verneplikten ikke var i funksjon under krigen ble det bestemt av alle rulleførte ungdommer skulle skrives ut til obligatorisk tjeneste. Denne skulle vare fra fire til åtte uker. Prosjektet ble satt i gang allerede under Administrasjonsrådet, men da som en frivillig ordning for å hjelpe til med gjenoppbygging etter krigshandlingene våren og sommeren 1940.

Fra den 25. september 1940 var prosjektet underlagt kommissarisk statsråd for arbeidstjenesten og idrett Axel Stang. I oktober samme år kom en forordning om arbeidstjenesten, og sommeren 1941 gjennomførte Stang en delvis utskrivning.

3000 jenter innkalt

Forordningen ble senere omgjort til lov om Arbeidstjenesten i 1942, og revidert i 1943. Utskrivningene fortsatte somrene 1942–1944. Tilsammen omkring 30 000 ungdommer ble utskrevet, hvilket tilsvarer rundt halvparten av de rulleførte årskullene.

Rundt 3000 jenter ble rekruttert som frivillige til arbeidstjenesten. De ble satt inn i onne- og omsorgsarbeid.

Ungdommene ble fordelt på rundt femti arbeidstjenesteleire, som var fordelt over hele landet unntatt Finnmark. De ble satt til veibygging, konstruksjon av kaianlegg, oppdemming av Bjørkelangensjøen og jord- og skogbruksarbeid. Arbeidstjenesten ble også brukt etter Filipstadeksplosjonen i desember 1943.

«Heil og sæl» ble obligatorisk

Arbeidstjenesten var militært inndelt i lag, sveit, fylking og distrikt eller brigade. Mange av Forsvarets anlegg ble brukt, og utskrivningsverkets rutiner ble overtatt av AT.

Det var et befalskorps på rundt 1200 mann, hvorav mange hadde vært underoffiserer før krigen. Rundt halvparten av befalet var medlemmer av NS. Etter innkallingen av det første kullet i 1941 begynte en nazifisering av arbeidstjenesten.

 NS-hilsen med «heil og sæl» ble obligatorisk. Dette førte til at en del av befalet hoppet av, men det var ikke vanskelig å erstatte disse.

Før i tia