Visste du at rullatoren ble oppfunnet i Levanger?

«Kårkall» og oppfinner Guttorm Grøneng fra Levanger laget hjulsparken – prototypen på dagens rullatorer.

Guttorm Grøneng (bak) og Arne Vigen prøvekjører Grønengs nye oppfinnelse, hjulsparken, før avreise til oppfinnermessen i Brussel i 1975. 

Guttorm Grøneng med prototypen av rullatoren han fant opp i 1975.  

Før i tia

Guttorm Grøneng oppfant hjulsparken for funksjonshemmede som ble godkjent av Rikstrygdeverket som et refusjonsberettiget hjelpemiddel i 1976.

Fargerik oppfinner

Bak historien om den aller første rullatoren befinner det seg en en bemerkelsesverdig og fargerik oppfinner fra Levanger. Vi har funnet fram litt om både Grøneng og hjulsparken i avisarkivet:

Trønder-Avisa 29. november 1975:

«Grøneng nok engang til Brussel og patentkontoret

En ny oppfinnelse fra Levanger-kårmannen Guttorm Grønengs hand blir i disse dager presentert for et bredt publikum. Det gjelder denne gang en spesielt utstyrt hjulspark for handicapede. Patentsøknad er innsendt og det er blitt tatt kontakt med firma om produksjon. Sparken blir også Grønengs bidrag under utstillingen i Brussel som åpnet fredag.

Har levert mange i Trøndelag

Grøneng har foretatt en forsiktig presentasjon av produktet. Det er allerede en del hjulsparker i bruk i Trøndelag. Og hver gang Grøneng har overlevert én, er det kommet forespørsler om å lage et par-tre nye. Dette skulle borge for at hjulsparken nok vil bli en suksess. Det er i verkstedet på heimgarden Nossum i Levanger at de nye tekniske finesser er blitt uteksperimentert. Og det er disse, ikke selve sparken, som det nå er innlevert søknad om patent på, og som skal gjøre det mulig å ta seg fram om man så er stiv i beina, eller er avhengig av å ha krykker å støtte seg på.

Det er fire hjul på sparken, og de to bakerste er såkalte palhjul. Det vil si det samme frinavsystemet som finnes på rulleski, og hindrer dermed sparken i å trille bakover. «Meiene» er avtagbare for transport og kan justeres i to høyder - for asfalt og grusveg. Utformingen av styremekanismen blir det nok søkt om patent på.

Bagasjebrett og kvilesete

Ved hjelp av styrestag svinges hjulene foran til sidene og man oppnår en brukbar liten svingradius. Hjulsparken er utstyrt med bagasjebrett som kan trekkes inn mellom skinnene for å brukes som kvilesete med styret som ryggstøtte. Krykker kan også henges til styret, og gjør det ikke noe vesentlig vanskeligere å ta seg fram. Her har Guttorm Grøneng uteksperimentert et bremsesystem som han søker patent på. Dersom man bruker krykker er det vanskelig å få til å benytte den vanlige håndbremsen. Sparken er slik utstyrt at man kan oppnå like fin bremseeffekt ved å vri den ene albuen ut til siden.

For dem som er så pass bevegelseshemmet at de har problemer med å sparke seg framover på ordinært vis, har Grøneng uteksperimentert en spesiell frasparkmei eller -pendel som kan monteres på sparken. Det ene av de to hjulene på denne er det også frinav på. Noe av fordelene som denne frasparkpendelen gir, er at man i svært stor monn kan nytte ut effekten i armene. Det er her mulig å ta seg fram ved å skyve fra og trekke til seg frasparkbeinet ved hjelp av armene.

–  Det var særlig under en periode for noen år tilbake da jeg seiv var svært så bevegelseshemmet, at jeg kom til å tenke på at det nærmest ikke fantes noen valgmulighet mellom krykker og rullestol. Rullesparken mener jeg er blitt et alternativ som ligger mellom disse to ytterpunktene. sier oppfinneren Guttorm Grøneng til Trønder Avisa.

Takkebrev

–  Jeg har presentert produktet for et større firma som forhandler slike hjelpemidler. og de har fattet meget stor interesse. Så pass mye at det er på tale å søke patent på den i flere land, og å få satt i gang produksjon. - En del perfeksjonering må til før man kommer så langt. Dessuten er det mitt fremste ønske at man kan komme fram til lette og solide materialer. Det må her gløttes over på det utstyret ? som idrettsfolk bruker. Jeg tenker da på for eksempel en racersykkel som er så lett at man kan løfte den etter lillepingeren, men som likevel er så solid at den kommer uskadd fra velt i uhyggelig stor fart. 

–  Jeg synes ærlig talt det skulle være mulig å gi våre handicapede et like godt tilbud når det gjelder hjelpemidler, som våre idrettsutøvere, sier Grøneng. Guttorm har sitt tilbud klart nå. Det er opp til andre å få det satt i produksjon. Sammen med Arne Vigen - de to er «felles» bestefedre - er det blitt laget bort imot et par dusin sparker i verkstedet på Nossum. Skulle det ikke bli gull for dem i Brussel, så er sparkene verd sin vekt i gull for dem som alt har fått bruke dem. Det vitner takkebrevene om. Grøneng vil til slutt rette en takk til Levanger Vel og Levanger Helsesportslag som meget velvillig har bistått under uteksperimenteringen. Arne Vigen, Grønen-js «høyre hand», med frasparkpendelen som skal gi framkomstmuligheter til sterkt bevegelseshemmede. De to kårkarene prøvekjører den nye hjulsparken. Guttorm Grøneng til venstre og Arne Vigen på sparken Guttorm Grøneng med en fullt utstyrt hjulspark. - med krykker, frasparkpendel og kombinert bagasjeog sittebrett.»

Og gull, heder og ære i Brussel ble det. Hjulsparken kunne dermed føye seg inn en lang rekke med suksessfulle oppfinnelser signert Grøneng.

Mange hjelpemidler

I telefonkatalogen sto Grøneng oppført som «kårkall», og det var tittelen han aller helst brukte. Egentlig var han storbonde. Gården Nossum var en av Trøndelags største gårder, og han kunne dermed ha kalt seg brukseier.

Bondeyrket passet ikke Guttorm Grøneng –  han ville heller være «kårkall» og oppfinner, en uslåelig kombinasjon som førte til en lang rekke med praktiske innretninger og oppfinnelser som gjere gagnet de som trengte de aller mest.

Kilder: Trønder-Avisas avishistorie og Asbjørn Eklo (bilder).

Før i tia