Gå til sidens hovedinnhold

God stemning i oddetallsår

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

(Trønderdebatt)

For ett år siden var Arbeiderpartiet i Trøndelag tilsynelatende i full oppløsning.

For åpen mikrofon gikk lederen i nominasjonskomiteen Arild Grande på scenen, og frarådet fylkespartiet å stemme på Ingvild Kjerkol som ny partileder. De to har i årevis sittet sammen på Stortinget for Nord-Trøndelag Ap, og sjelden ser man et så kraftig politisk oppgjør mellom to tilsynelatende partifeller i full offentlighet.

Konflikten de to imellom kom etter ukevis med full storm rundt en annen trøndertopp, nemlig Trond Giske, som lenge var på vei mot å bli fylkesleder. For Giskes del var årsmøtet i ferd med å bli en skikkelig politisk rehabilitering, etter nesten eksakt tre år med kontinuerlig konflikt. Allerede valgnatta 2017 var det nemlig full strid mellom Giske og hans motstandere nasjonalt, og et bittert oppgjør om årsaken til det svake valget i 2017 ble etter hvert til full maktkamp om viktige posisjoner i stortingsgruppen, før Giske etter hvert forsvant ut av partiledelsen på grunn av #metoo-sakene han beskyldes for.

Trøndelag Ap var dessuten ikke ferdig med bråket. I vinter har partiet vært gjennom en tøff runde om AUF. Aps egne kontrollutvalg mener de har bevist medlemsjuks i AUF. Samtidig hagler det med beskyldninger om politisk spill, posisjonering, maktkamper og dyp kritikk av partiledelsen.

Tross alt dette, er det ikke full krig i Ap lenger. Faktisk framstår partiet mer harmonisk enn på lenge, både i Trøndelag og nasjonalt. Jonas Gahr Støre har gått gjennom valgkampen nærmest uten intern kritikk, og i offentligheten har han nærmest sluppet helt unna de tunge sakene om dårlig stemning i partiet. Støre rir nå på en medgangsbølge der Trygve Slagsvold Vedum sliter, og dermed ses alt i dette lyset. Et godt eksempel er boklanseringen med Vedum og eks-Ap-politiker Jan Bøhler, som kunne blitt kroningen av Vedum som arbeiderklassens konge, men som i stedet framstår som et sidespor og en parantes i valgkampen.

Også i Trøndelag Ap går det nå bedre, tilsynelatende. Fylkespartiet, særlig den gamle norddelen, har god tradisjon for å drive solide valgkamper, og nå evner de tydeligvis å konsentrere seg om politikken og valget, heller enn å krangle med hverandre.

Valg og valgkamper fungerer ofte slik. Fokus ligger nå på politiske forskjeller, og på muligheten til å sette politikken ut i live. Skal vi tro målingene, vil Ap nesten garantert havne i regjering. Det hjelper også på humøret, og så lenge partiet får regjeringsmakt er alle diskusjoner om å bytte ut partiledelsen død.

Til forskjell fra 2017-valgkampen virker også Aps kandidater å ha med seg tydelige saker de selv tror på, i stedet for å måtte forsvare politiske forlik med regjeringen og en partiledelse som kavet særlig i distriktspolitiske spørsmål, slik de måtte sist.

De underliggende problemene er imidlertid ikke borte. Det er ikke helt tydelig hva Trøndelag Ap faktisk har gjort for å rydde opp i egne samarbeidsproblemer, eller i forholdet til AUF. Dermed er det langt fra utenkelig at konfliktene igjen kommer til overflaten.

Kommentarer til denne saken