Hjem til jul

Selv de minst nostalgiske av oss kan få en klump i halsen når det går mot jul. Sjelden kjenner vi sterkere på følelsen av å komme fra et sted.

Bilde 

TA Helg

Nylig var jeg på fylkesting i Nordland. Der sto politikerne side ved side med en tåre i øyekroken mens de sang “Nordnorsk julesalme”. Få minutter før hadde det høylytt kranglet om sykehus og skolestruktur. Å avslutte året med Trygve Hoffs stemningsfulle vise, er en årlig tradisjon i nord. Så er det også en julesang vi kan misunne (og unne) våre naboer nordlendingene.

Jeg må innrømme at den låta som gir meg mest julestemning, er Hans Rotmos “Vårres jul”. Selv om verken tante Anna som kommer og “roinnvaske”, far som setter øl, Marta Dala som steker goro og slakteren som kommer med tingene sine i en sekk, er en naturlig del av mitt liv, er det likevel noe med stemningen i låten. Og det handler ikke bare om dialekten. Den får meg til å minnes barndommens jul. Og jo lenger unna vi er både i tid og rom, jo mer spillerom er det for nostalgien.