Her er neste generasjon «Ivers». Hun er jente, sier ikke «æ» og holder ikke med RBK: – Skulle ønske jeg snakket trøndersk

Emma Iversen skal ut i verden, hun skal herje for Barcelona og det norske landslaget. Forhåpentligvis får vi se hun i RBK-drakt også, slik som Odd og Steffen. Aller først skal hun spille seg inn på A-laget til Vålerenga, som gjennom god innsats her på Intility Arena har tatt steget opp til serieledelse i Toppserien.

Emma Iversen skal ut i verden, hun skal herje for Barcelona og det norske landslaget. Forhåpentligvis får vi se hun i RBK-drakt også, slik som Odd og Steffen. Aller først skal hun spille seg inn på A-laget til Vålerenga, som gjennom god innsats her på Intility Arena har tatt steget opp til serieledelse i Toppserien. Foto:

Av

Etter at Odd og Steffen Iversen herjet i norsk fotball i 50 år, har vi savnet en ny «Ivers». Nå er Emma Iversen klar til å ta opp arven.

DEL

OSLO (NIDAROS): – Jeg syns det er gøy å være i familie med dem, men når folk kommer og ser meg spille: Husk at jeg ikke er dem, nå er det jeg som spiller.

Vi har savnet det i åtte år.

En ekte «Ivers» på den store fotballbanen. En vinnerskalle, bohem og med gullkorn på lager. Det er slik vi ble kjent med legendariske Odd Iversen på 1960-tallet, til han la opp i 1982. Og likhetstrekkene var mange til sønnen Steffen, både i form av karakter og karriere.

Sommeren 2019 var det seks og et halvt år siden Steffen sa takk for seg på banen. Nå er neste generasjon klar.

Den neste «Ivers» er en jente, snakker ikke trøndersk og er datteren til Steffens bror, Jan.

Emma Iversen er 16 år, er på yngreslandslag og er i vannskorpa til å få spille på A-laget til Vålerenga. Serieleder Vålerenga.

Vålerenga-rekruttenes trener Kenneth Østerås jobber tett med tredje generasjon Ivers og skal få lov til å komme med superlativene.

Men aller først presiserer han:

– Vi må være forsiktige. Det er mange som er interesserte siden hun er barnebarnet til Odd. Men hun skal ikke måles opp mot dem. Hun må få lov til å være Emma.

Det er uansett vanskelig ikke å se talentet. Østerås, som for øvrig er fra Stjørdal, har jobbet i VIF i ni år og vet hva han snakker om.

– Selv om hun er ung og uferdig, har hun noe med seg som gjør at hun har store muligheter til å bli bra. Forståelsen, fysikken, vinnerskallen og evnen til å score viktige mål. Hun er dedikert og lyst til å bli ordentlig god. Derfor legger hun ned den gode jobben som må gjøres, både alene og med laget.

– Hun har bestemt seg. Basisferdighetene hennes er gode, hun er sterk i duellene og er en leder på banen. Hun tar kontroll, roser han.

Også som type er hun lik sine legendariske familiemedlemmer.

Vålerenga-familien

– Hun har det samme glimtet i øyet som både bestefaren og onkelen hadde. Sosial, vittig, omgjengelig og godt likt blant de andre – samtidig som hun setter krav. Dette er ikke bare for gøy, hun vil noe med fotballen.

Vi møter kvinnefotballens svar på «Ivers» i spiselokalene på Intility Arena, Vålerenga-familiens nye storstue. Her går Emma på skole, hun trener her og hun spiller kampene her.

– I løpet av videregående skal jeg ha proffkontrakt her i Vålerenga også skal jeg etterhvert ut i verden, sier hun.

– Men aller først skal jeg gjøre det bra i VIF, som er veldig gode på talentutvikling. Det er gode trenere og fasiliteter her. Akkurat nå er framtiden i Vålerenga, sier Emma.

Både Odd og Steffen gjorde seg udødelige i VIF på 70- og 00-tallet. Førstnevnte ble bohem da forholdet til RBK fikk rust på seg på midten av 70-tallet. Mens Odd scoret på brasse og sikret et av sine peneste mål, ifølge ham selv i hele verden, rykket RBK ned.

Steffen ble født i Oslo og valgte VIF da han returnerte etter åtte år i utlandet. Bildene av at han sang «Rosenborg er ræva» på fest med Klanen ble tatt godt imot i hovedstaden. Det ble i hvert fall seriegullet året etter, da Steffen scoret det avgjørende målet mot Odd i Skien.

Rosenborg?

Mens VIF jublet for å ha stoppet Rosenborgs lange gullrekke etter 13 år, lå en intetanende ettåring og sov på Høybråten. Noen år senere fikk hun sin første RBK-drakt, med hennes og onkels etternavn bakpå. Da hadde Steffen, i likhet med pappa Odd, avsluttet karrieren i Trondheim.

Stygg skade i oppgjøret mellom LFK og Fram – fraktet til sykehus

Så om Emma skal gjøre som en skikkelig «Ivers», kommer hun til RBK Kvinner...

– Jeg vokste jo opp med å være RBK-supporter og har snakket mye fotball. Jeg var på Lerkendal med Odd og Steffen, og de viste meg rundt på Brakka. Vi så en del bilder og hørte en del historier, sier Emma.

– Jeg elsker Trondheim og føler meg hjemme der. En nydelig by. Også liker jeg dialekten selv, jeg skulle ønske jeg hadde den. Jeg kan litt trøndersk, men ikke noe bra, fortsetter hun.

Men overskrifter som «åpner opp for Rosenborg», det får vi ikke. Selv ikke på vårt direkte spørsmål – eller snarere påstand – om at hun en dag blir RBK-spiller.

Åpnet seg opp på TV

– Jeg er tredje generasjon, så vi får se, sier hun med et lurt smil etter åtte sekunders betenkningstid på spørsmålet.

– Men de spiller bra fotball og har hørt mye bra om for eksempel Julie Blakstad, erkjenner 16-åringen.

Hun har altså ikke lagt RBK-kjærligheten helt bak seg enda. Beundringen av Odd og Steffen er stor. Og hun har fått råd av dem begge to, senest av onkelen før J19-cupfinalen i fjor høst. Dessverre er hun for ung til å huske å ha sett ham spille, men hun har fått både RBK og Tottenham inn gjennom onkelen.

Og da han åpnet seg i den NRK-sendte dokumentaren nylig, fikk vi se «litj-Ivers» gråte på TV.

Han fikk være med å ta Rosenborg i Champions League og scoret et viktig mål da RBK kvalifiserte seg mot Panathinaikos høsten 1996. Der fikk Steffen være med og slå Milan.

I Tottenham ble han ligacupmester med London-klubben, etter målgivende pasning fra Iversen i 1999-finalen på Wembley.

Iversen vant seriegull med Vålerenga i 2005 og gjentok bedriften med RBK i 2006, 2009 og i den utrolige 2010-sesongen uten et eneste tap. I 2007 scoret han to mål da RBK knuste Valencia 2-0 på bortebane i Champions League, trøndernes hittil siste seier i turneringen.

Steffen Iversen scoret 21 mål på sine 79 landskamper og spilte i motsetning til pappa Odd mesterskap med Norge. Han ble den første og hittil siste norske målscoreren på herresiden da han scoret 1-0-vinnermålet mot Spania i EM i 2000.

Nå er han trener for Trygg/Lade, der han senest i fjor spilte kamper.

– Det var gøy å se ham på den måten og jeg ringte ham og roste han for det. Jeg har også hørt andre gi gode tilbakemeldinger og folk syns det var kult, sier Emma og fortsetter:

– Jeg skjønner hva han har gått igjennom for å nå opp. Han syns det var bra jeg likte det. Det er stort at han åpner seg, selv om han har stor status. Jeg tror ikke han har åpnet seg så mye før ... Han er aktiv vet du, har dårlig tid, sier hun med et smil.

Forbildet

Det blir fort mye snakk om onkel og bestefar. Men la det være sagt. Hun har et forbilde til, nesten på nivå med Odd og Steffen. Og forresten:

– Jeg skal nå lenger enn Steffen gjorde, sier Emma og gliser.

Hun skal ikke til London, slik som onkelen. Hun skal til Catalonia og spansk fotball. Grunnen er forbildet vi skrev om over.

– Jeg ser for meg Barcelona, det hadde vært det sykeste. Caroline Graham Hansen er jo der, sier hun og begrunner hvorfor hun er best:

– Hun er en veldig god spiller, hun tør å være seg selv på banen, sier Emma.

I likhet med unge Iversen vokste landslagshelten Graham Hansen opp i Oslo. Noen Vålerenga-trenere har sammenlignet Emma med Barcelona-playmakeren, som Emma faktisk har møtt et par ganger.

– Hun snakket for hele laget en gang, også har jeg møtt henne i Barcelona. Hun kom med mange gode tips, sier Emma.

Tipset som satt seg, er så «godfotsk» som du får det. Det er som å høre Nils Arne Eggen.

– Mange sier man skal trene på ting man ikke er god på. Jo da, men det er viktigere å dyrke det man er god på til det er perfekt. Da vil det bli det folk kjennetegner ved deg.

Debut og seriegull?

Aller først må Emma levere på landslaget når hun før sjansen. Visst gjorde hun det bra på landslagsskolen i Porsgrunn i fjor og visst har hun prøvd seg litt på A-laget til Vålerenga. Akkurat nå er hun veldig «potet» og spiller både midtbane, selv om noen trenere liker hennes ro med ballen og håper hun kan bli en spillende midtstopper.

Dessverre har koronaen ødelagt litt også her. Hun får færre treninger med A-laget på grunn av karanteneregler. Men motgangen stopper ikke unge Emma, som skal bli profesjonell fotballspiller.

– Jeg har ingen plan B. Det er ikke noe vits, for da tenker man bare på andre ting.

– Er det håp om at du både debuterer i Toppserien i år OG at VIF blir seriemester?

– Det er mulig!

Forsøkte å ta seg inn vindu – hevdet de lette etter katta

Lotto-million til Namsos: – Jeg ble ganske skjelven nå

Artikkeltags