Hurtigkulturen

Av
DEL

SpaltistDenne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger. (Trønderdebatt) Har norsk bokbransje blitt hurtigkultur med lettfordøyelige bøker som strengt tatt passer bedre som private Facebook-innlegg enn mellom to permer folk må kjøpe for penger? Hvor blir litteraturen egentlig av når forlag satser på klikk over innhold? Jeg er så jævlig lei av sladder og personlig saus forkledd som kultur.

Det finnes mange eksempler på hurtiglitteratur: Haddy Njies Dagbok 13. desember – 13. februar og Sandberg og Letnes' Fremmede makter har flyttet inn er bare noen av dem.

Norge er meg vitterlig selvforsynt med saus, men ting fra Sverige slutter ikke å fascinere. Jeg har allerede skrevet om nordmenns tilnærmet patologiske fascinasjon for hjemlandet mitt, uansett om det gjelder koronasituasjon, popkultur eller politisk debatt. Denne fascinasjonen må være én av grunnene til at begge hovedpartene i den mest betente metoo-saken i Sverige har gitt ut bok på norsk forlag. Etter at samtlige svenske forlag takket pent nei.

I april i fjor gav det norske forlaget Gloria ut boka til mannen som ga metoo et ansikt i Sverige: Journalisten Fredrik Virtanen. Boka fikk stor omtale i norsk og svensk media. NRKs kulturkommentator Agnes Moxnes mente at boka var både «viktig» og «et knallhardt oppgjør med det svenske meningsklimaet». Litteraturkritikerne var ikke like oppglødde som Moxnes, og salget ble kanskje ikke helt som forventet. I februar i år ble Gloria slått konkurs. I boet lå det igjen mer enn 7000 eksemplarer av Virtanens bok Uten nåde. Det «knallharde oppgjøret» ble liggende nådeløst nedstøvet og ulest i pallevis.

Det «svenske meningsklimaet» ser ikke ut til å ha mildnet. I slutten av august i år var det dags igjen. Enda et svensk manus som ingen svenske forlag ville gi ut. Denne gang fra mediapersonligheten Cissi Wallin, kvinnen bak de første anklagelsene mot Virtanen. Straks sto et norsk forlag klar med sausenebbet. Det lille forlaget Memo startet i 2016, og der tidligere titler stort sett hadde vært innen selvhjelps- og kokeboksegmentet, var sprengstoffet fra Wallin en rimelig brå oppgradering. Jakten på klikk og omtale startet umiddelbart. Her kunne det bli både søksmål og drama.

Jeg leste Wallins Alt som var mitt på noen timer. Boken blir lansert som en selvbiografi, men de kjapt nedtegnede sidene minner mer om en lang og ganske overfladisk Instagram-story. Forlaget Memo beskriver boken som et viktig innlegg i debatten om kvinners rettssikkerhet, taushetskulturen og seksuell trakassering. Det er glohet markedsføring. For meg ligner det mer på godt krydret sladder, en klipp og lim-tekst med kontroversielt innhold og forventet kjapp inntjening.

Det er forskjell på sak og form. Jeg støttet Wallin helt fra avsløringen av mannen hun sier voldtok henne 2006, gjennom rettsaken hun tapte og anket i desember 2019. Jeg støtter kampen mot taushetskultur nå. Men trenger vi dette hastverksarbeidet mellom to permer på norsk? Nei.

Det kan ikke være enkelt å være kulturkommentator i sausens tid. Fra en stormende hyllest av Virtanens «oppgjør» i april 2019, møtte NRKs kommentator Moxnes denne gang i selveste Dagsrevyen med tordnende kritikk mot Wallin, Memo og endog bokhandlerne. Kritikk er vel og bra, så lenge den ikke er farget av at kommentatoren tilhører generasjonen kulturkvinner som ikke ser blidt på «ungjenter» som Wallin, men er desto mer begeistret for plagede kulturguttegubber i for store frakker. At NRK dessuten har en kulturkommentator som ikke vet at bokhandlere ikke står rettslig ansvarlige for innhold i bøkene de selger, er også til bekymring. Men her er vi altså.

Hvem er det egentlig som skal lese alle disse bøkene med personlige oppgjør, konfrontasjoner og forsvarstaler? Og hva skjer med de ekte forfatterspirene som får stå tilbake?

Det er på tide at bokbransjen ser seg selv i speilet og spør om de finansierer clickbait eller kultur. Fordi hver gang et forlag gir ut en ny klipp og lim-bok med personlig saus, går vi glipp av fortellinger som virkelig kunne vært litteratur.

Skriv innlegg på Trønderdebatt.no «

Bli med i debatten i Trøndelag!

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken