(Trønderdebatt)

Det er ingen strid om valgkomiteens innstilling. Ingen spekulasjon om hvilket verv Trond Giske skal ha. Ingen krig mellom nord og sør. Kanskje gidder ikke riksmediene komme til Trøndelag i helga engang.

Hva er det som foregår i Trøndelag Ap?

Er det faktisk mulig, slik alle har sagt hver gang støvet etter et slag har lagt seg, at nå skal man «konsentrere seg om politikken»?

I så fall er det første gang i fylkeslagets historie.

Så er ikke historien om Trøndelag Ap så lang. Men den føles lang. Og den handler nesten bare om konflikter.

En onsdag i februar 2017 lagde Trønder-Avisa en større artikkel om at sørtrønderne hadde kuppet nesten alle de nye, sammenslåtte toppjobbene i forbindelse med fylkessammenslåingen. Jobbene som politimester, fylkesrådmann og fylkesmann hadde alle gått til en sørtrønder – og bekymringen for et ribbet Nord-Trøndelag begynte å vokse. Det førte til et opprør i Nord-Trøndelag Ap, hvor blant annet daværende fylkesleder Bjørn Engen gikk ut og krevde at nordtrønderne måtte få enten fylkesordføreren eller partilederen.

At slike krav ble slengt rundt i avisene var neppe noe man satte pris på sør for fylkesgrensa, men det sier mye om maktesløsheten de nord for grensa følte. Tross kravene ble Rune Olsø, daværende leder for Sør-Trøndelag Ap, foreslått som Trøndelag Aps første leder. Det ga et nytt opprør, først fordi en mann (Olsø) nok en gang ble foretrukket over en kvinne (Anne Marit Mevassvik). Så ble det opprør direkte mot Olsø, etter Adresseavisens artikler om hans rolle i den såkalte Kystad-saken i Trondheim. Denne gangen var det Mevassvik, Lagesen og Terje Sørvik som gikk knallhardt ut. Olsø trakk seg etter hvert fra lederkampen.

I stedet ble Karianne Tung fra Trondheim leder – av det midlertidige styret i Trøndelag Ap. Hun varte bare noen uker. 19. desember 2017 – den samme uka som Giske-saken eksploderte i norske medier – offentliggjorde at hun hadde fått seg ny jobb. Hun skulle derfor ut.

Nå ble Mevassvik midlertidig leder, og på årsmøtet i april 2018 ble hun den første ordinære lederen.

Allerede på dette årsmøtet gjorde Giske sitt første forsøk på politisk rehabilitering. Med ham i spissen for et såkalt idénettverk, skulle Trøndelag Ap komme opp med ny og bedre politikk. Han og svært mange andre tok på dette årsmøtet et kraftig oppgjør med den politiske kursen moderpartiet i Oslo tok.

1. juli 2018 trakk Mevassvik seg. Hun hadde da fått seg byråkratjobb. Nå var det Per Olav Hopsø som overtok som leder.

Før årsmøtet i 2019 handlet det meste om Giske. Først var det mye spekulasjon om han var på vei inn i fylkesstyret. Så ble han foreslått som styremedlem – av en komité ledet av sin kompis Jorodd Asphjell. Så, like før årsmøtet, kom VGs skandaløse omtale av den såkalte dansevideoen – som førte til at komiteen ombestemte seg, og vraket Giske. Selve årsmøtehelga handlet mye om hvorvidt det skulle komme benkeforslag på Giske.

Så kom 2020. Etter først å ha utsatt møtet på grunn av pandemien, gjennomførte Trøndelag Ap et av norgeshistoriens verste politiske møter på tidlighøsten. Nok en gang handlet alt om Giske – først gjennom en lang spekulasjonsperiode, før en enstemmig nominasjonskomité foreslo ham som fylkesleder. Den siste uken før møtet var det fullt kaos. En ny runde metoo-saker, denne gang med trønderske kvinner i hovedrollen, gjorde Giske så omstridt at komiteen vraket ham.

De kom i stedet opp med Marit Bjerkås fra Rennebu, som mange ikke hadde hørt om. Så årsmøtet valgte i stedet Ingvild Kjerkol, som dukket opp som benkeforslag, men ikke før valgkomiteens leder Arild Grande – som i flere år hadde representert Nord-Trøndelag sammen med Kjerkol på Stortinget – hadde begått et regelrett karakterdrap på henne fra talerstolen. Og ikke før en samlet AUF-delegasjon hadde tatt med seg folkskikken og marsjert ut av salen da Giske skulle tale.

Også i 2021 var det årsmøte. Da handlet det meste om den interne rapporten som kontrollkomiteen mener dokumenterer storstilt medlemsjuks i AUF.

Siden den gang har det egentlig vært ganske rolig. Det kan selvsagt skyldes alle krisene – som pandemi og krig i Ukraina.

Det kan skyldes at nesten alle de sentrale er ute. Olsø forsvant tidlig ut. Giske er ute av både Stortinget og alle verv, Mevassvik jobber i fylkeskommunen, Lagesen og Sørvik har forsvunnet til Stortinget, Eva Kristin Hansen gikk av som stortingspresident, Kjerkol har blitt helseminister og Grande har blitt lobbyist.

Noe av forklaringen kan ligge i at partiet nå sitter i regjering. Mens Ap i opposisjon er en oppvisning i ørkenvandring, er Ap i regjering et veloljet makthierarki. Det kan også hende fylkesleder Kjerkol og resten av styret har gjort en grei jobb.

Eller kanskje har Trøndelag Ap bare skiftet fokus. Kanskje ser vi på helgens årsmøte oppfølgingen av idénettverket fra 2018. For når man setter de 91 forslagene som er sendt inn til årsmøtet, opp mot regjeringserklæringen som den Ap-ledede regjeringen leverte for under et halvt år siden, er det noe som skurrer litt.

I Trøndelag Ap vil man ha langt klarere politikk på de fleste felt – det være seg om fylkeskommunene skal få mer makt, hvordan fastlegekrisen skal løses, om fraværsgrensen skal fjernes, om vindmøllene på Fosen skal fjernes og hvordan barnefattigdom skal fjernes.

Dessuten har Trondheim Ap levert en slags energipolitisk plan om hvordan kraftkrisen kan løses – med forslag som varige støtteordninger, et forenklet strømmarked, nasjonal styring over krafteksport, bygging av flere bioenergianlegg og en revurdering av elektrifisering av sokkelen.

Det er nesten så man ikke har fått med seg at eget parti sitter i regjering. Eventuelt er man bare ikke fornøyd med formuleringene i regjeringserklæringen – eller hva som har skjedd etterpå. Fylkeslaget kan nå beskrives som utålmodige med regjeringens politikk – men det vil ikke ta lang tid før utålmodigheten går over i ren misnøye.

Det er ingen dum rolle å spille for et fylkeslag at man kjemper for politiske løsninger. Men gamle konflikter kan raskt komme opp igjen. For mediene handler det meste fortsatt om Giske. Om hvordan han plutselig har gjort et lite lokallag (Nidaros sosialdemokratiske forum) til en maktfaktor. Hvorvidt han nå bruker Trøndelag Ap til å kritisere Støre og resten av Oslo-makta på rene politiske saker. Og når Giske neste gang går etter et maktverv. Mange har spekulert i at han skal bli ordfører i Trondheim. Det er ikke så sikkert. Giske kan like gjerne ha tenkt å bli partileder i Ap.

Det er selvsagt langt dit. Men nestledervervet i Ap er ledig, etter at Hadia Tajik trakk seg. Der vil Ingvild Kjerkol være en av de aller heteste kandidatene. Og vips, så er ledervervet i Trøndelag Ap igjen ledig!