Gå til sidens hovedinnhold

Hvem i politiet har ansvaret for å svare publikum?

Det kan godt hende at Levanger, rent patruljemessig, ikke trenger en politistasjon. Men hvis det betyr at politiet mister lokalt ansikt, er det en stor svakhet.

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

(Trønderdebatt)

Fredag skrev vi i Trønder-Avisa om Marit Stene Grimstad, rådgiveren som selv jobber i Politiet, og som opplevde at elsykkelen ble stjålet utenfor politihuset i Steinkjer.

Samme dag ble Levanger og Verdal rammet av en aldri så liten tyveribølge - og totalt er ni tyveri anmeldt så langt. Tyveriene har blant annet skjedd på høylys dag, paradoksalt nok mens politiet holdt hittegodsauksjon under Levangermartnan og blant annet solgte elsykler.

Det er heldigvis sjelden vi har med så frekke tyver å gjøre, men det gjør ikke saken mindre provoserende, og det hjelper vel ikke på at elsykler er forholdsvis kostbare.

Jeg skal ikke begi meg ut på å spekulere i hvem som stjeler - og jeg skal heller ikke påstå at politiet prioriterer sykkeltyverier for lavt, det har jeg ikke noe grunnlag for. Men jeg syns det er noen spørsmål det er naturlig å stille til hvordan politiet er organisert.

Politiet er nå et veloljet maskineri. Når det skjer en stor hendelse, ringer man 112 - og er det alvorlig nok, kan du være ganske sikker på at politiet møter opp, klar til aksjon. Men et sykkeltyveri er ingen pågående hendelse. Derfor ønsker de ikke at du skal ringe, i stedet skal du logge inn på nett og anmelde forholdet. Anmeldelsen går ikke til Levanger eller Steinkjer, den sendes til såkalte FSI, en forkortelse for Felles straffesaksinntak. FSI sitter i Trondheim, og behandler alle anmeldelser i Trøndelag. De gjør så en prioritering, og sender saken videre til etterforskere.

Systemet har mange fordeler. Det viktigste er at alle straffesaker nå behandles likt, og vi kan være mer trygg på at alvorlig kriminalitet blir tatt tak i.

En av hovedbudskapene fra politikere og politi de siste årene, er at kriminaliteten endres. Politiet løper ikke lenger etter tyver, sies det, men de jobber blant annet på internett, for å stoppe overgrep mot barn - for eksempel.

Når disse tingene settes i sammenheng, tror jeg de fleste er enige: De vil heller etterforske ett overgrep mot barn enn ti sykkeltyverier. For sykkeltyveri er ikke alvorlig kriminalitet, uansett hvor dyr sykkelen er. Men spørsmålet er om vi som innbyggere skal nøye oss med å tenke en slik prioritering i enhver sammenheng. Og er vi på vei inn i en virkelighet hvor sykkeltyverier som hovedregel nedprioriteres, ikke bare fordi de fra dag til dag ikke er viktig nok, men fordi de som fenomen ikke er definert som alvorlig kriminalitet? I så fall tror jeg vi er på ville veier.

Vi har hatt en årelang debatt om hvorvidt "nærpolitireformen" har gitt mer nærpoliti. Men hva er egentlig et nærpoliti? Er det bare antall politibiler med blålys? Eller er det også et ansikt og en stemme innbyggerne kan kjenne igjen? Sykkeltyveriene viser nemlig at det siste mangler totalt.

Lensmennene er lagt ned - og erstattet med politikontakter. Det er fint at kommunene har noen i politiet de kan ringe, og politikontaktene kan helt sikkert drive godt forebyggende arbeid. Men de har absolutt ingen myndighet.

Det kan godt hende at Levanger, rent patruljemessig, ikke trenger en politistasjon. Men hvis det betyr at politiet mister lokalt ansikt, er det en stor svakhet.

Innbyggerne har ingen de kan ansvarliggjøre - og vi i mediene har faktisk ingen vi kan ringe for å kreve svar av.

Operasjonssentralen i Trondheim kan ikke svare - med mindre det er pågående. Levanger har ikke noe lensmannskontor, og ingen på kontoret i Verdal har jobbet med saken - eller for den del har myndighet til svare. Politikontakten i Levanger har ikke noe ansvar for etterforskningen, og er neppe på jobb i helgen. Den eneste med et formelt ansvar, som det er mulig å få svar av, er Snorre Haugdahl. Han leder driftsenhet nord i det trønderske politiet, og er en slags politimester for Namdalen og Innherred. Haugdahl er en hyggelig kar, men det er egentlig for mye forlangt at han skal ta telefonen når Trønder-Avisa ringer i helger og ferier.

Kommentarer til denne saken