Det lokale matfatet

I 50 sesonger har Harald Nygård jobbet som fisker ute i havgapet i Ytre Vikna. Fisken hans finner veien til den lokale matbutikken.

En ny båt har lastet av fiks og setter kursen ut mot havet for å sette nye garn. 

New Articles

Langt ute i havgapet ligger det et fiskevær hvor det i vintermånedene yrer av liv. Siden tidlig på 1900-tallet har fiskere kommet til Vandsøya for å levere fangsten, og slik er det fortsatt den dag i dag.

Travel tid

Under skreifiske, som varer fra slutten av februar til rett etter påske kan det være sekstitalls fiskere som hver dag kommer inn i bukta med sjarkene fulle av fisk. Store som små. Disse månedene er den aller travleste tida for de ansatte på mottaket, og stort sett all torsk som kommer opp fra havets dyp tas med inn til Rørvik, hvor de blir klippet og saltet, og deretter eksportert som klippfisk til Spania.

Hittil har de tatt imot rundt 750 tonn skrei på Vandsøya. Det er Rørvik fisk som eier mottaket og det er også de som foredler all fisk som kommer inn både der og på fiskemottaket i Rørvik. De er én av to kjøpere av hvitfisk i Ytre-Namdal. For halvannet år siden åpnet det et fiskemottak på Nordøyan, hvor Williksen fisk er fiskekjøper.

Fra hav til disk

Før om årene var det et fiskemottak i nærmest hver ei bukt, men nå er det ikke mange igjen. Grytidlig om morgenen ikler fiskerne seg oljehyrene, gnir søvnen ut av øyene og gir seg ut i sjarken for å dra opp garnene de satte ut dagen i forvegen.

Fisken de drar opp blir etter noen få mellomledd til det du og jeg spiser til middag. Det kan ta ett døgn fra en av de lokale fiskerne i Vikna drar opp fisken fra havet, til den ligger klar som enten fiskeboller eller seikarbonade i butikken. Men det ligger mye arbeid bak. Både for fiskeren, dem som tar imot fisken og dem som lager butikklare produkter av de lokale råvarene.

Lange dager

Paul Martin Wigdahl er den eneste som jobber utpå Vandsøya hele året. I de travleste månedene på vinteren har han besøk av opptil 15 kolleger som kjører på med lange dager og lite pauser for å få fisken opp av båtene, sløyd, veid og lagt på is før en båt kommer og tar med seg fisken til fabrikken i Rørvik.

Viktigheten av å ha et mottak nært der fisken befinner seg, er ifølge Wigdahl viktigere enn aldri før. Både for å få fisken fort på land og klargjort, men også med tanke på det økonomiske for fiskeren. Det tar rundt tre timer for en gjennomsnittlig sjark å komme seg fra Vandsøya og inn til mottaket i Rørvik. Noe som koster både tid og penger i form av drivstoffutgifter.

– Jeg tror det er veldig bra at vi har mottaket her på Vandsøya, og ikke minst at vi har åpent hele året, mener Wigdahl.

50 sesonger på havet

Ute skinner sola mens roen begynner å legge seg inne i mottaket. Sist uke markerte på mange måter slutten på skreifiske, og denne uka er det kun et fåtalls fiskere igjen som kommer inn med fisk. En av dem er 76 år gamle Harald Nygård. I 50 sesonger har han gått ombord i sjarken for å hente inn dagens fangst.

– Jeg har jo holdt på ei stund. Nå har alt av fiskemottak blitt lagt ned, så det at det finnes et mottak her ute er utrolig viktig for oss fiskere, mener han.

– Hva tenker du om at fisken du leverer her mest sannsynlig blir å finne i hylla på butikken.

– He he, det er jo morsomt det, sier den lavmælte fiskeren før han må skyndte seg videre for å gjøre unna vedlikehold på båten.

Farlig arbeidsplass

Ifølge en ny rapport fra Sintef har fiskerne Norges farligste arbeidsplass. På andreplass ligger det å jobbe på oppdrettsanlegg. Samtidig ble det i fjor slått fast at fiskerne er dem som trives aller best på jobb i Norge.

– Nøyaktig hva som gjør at vi trives så bra er ikke godt å si. Vi har det generelt trivelig, ler Aslak Nogva. Han har jobbet som fisker siden 1983, med noen få avbrudd hvor han jobbet ute i Nordsjøen.

– Jeg har vokst opp med fiske, og kommer til å holde på så lenge jeg klarer. Vi lever jo slik at vi har matfatet og en viktig ressurs rett utenfor husdøra, sier han.

Viktige, lokale råvarer

Etter at fisken er tatt imot på mottaket blir den fraktet inn til Rørvik hvor den blir til både suppeboller, fiskekaker, seikarbonader, klippfisk eller fiskepudding, for å nevne noe.

– Det med lokale råvarer er utrolig viktig for oss, og vi mener bestemt at vi kan kjenne forskjellen på produktene vi lager med fersk fisk kontra andre produkter som ikke er laget med dagsfersk fisk, sier daglig leder hos Rørvik fisk, Øyvind Pettersen.

Familiebedriften i Rørvik har laget mat av fisk siden starten på 70-tallet, og nå er de helt avhengige av de lokale fiskerne som hver dag leverer fisk på mottakene.

– Merker dere noe til at forbrukerne er mer bevisste på hva de spiser. Da med tanke på lokale råvarer?

– Ja, vi mener å tro at folk er mer observante når det kommer til bruk av lokal mat. De som jobber hos oss, og som har vært her i 20–30 år, sier at de lokale råvarene utgjør en enorm forskjell, sier Pettersen.

I dag er det suppeboller som står på menyen, og i løpet av dagen blir fisken omgjort til små boller du kan ha i fiskesuppa eller liknende.

– Vi markedsfører oss med at vi bruker lokale og ferske råvarer, og ikke bare er vi avhengige av fiskerne for å få laget gode produkter, men også dem som jobber på fabrikken. Stabil arbeidskraft er et av de viktigste elementene i produksjonen, mener Pettersen.

Han hevder at det kan gå kun en dag fra fisken kommer opp fra dypet til den ligger ferdig pakket, som i dag, i små pakker med suppeboller.