(Trønderdebatt)

Se for deg at du har blitt syk, og fått utlagt tarm, stomi. Du lærer deg å håndtere stomien, og blir vant til det praktiske. Men du lurer på om du noen gang kommer til å ha sex igjen. Kommer stomien til å tåle påkjenningen? Kommer det til å bli lekkasje? Går det an å anse meg som et seksuelt vesen når jeg har stomi? Vi vet at pasientene lurer på det, det er godt belyst i flere studier, likevel blir det forsømt.

En norsk studie på kvinner som hadde fått fjernet eggstokkene, viste at de hadde mindre seksuell glede, mer seksuelle plager og sjeldnere sex enn kontrollgruppen. En annen studie viser at menn som gjennomgår prostatafjerning som følge av kreft, får halvert sin seksualfunksjon.

Andelen norske barn som ser på porno er økende. Over halvparten gjorde det første gang før de var 13 år. Dette, kombinert med for dårlig informasjon om seksualitet, kropp og grenser, kan være skadelig.

Poenget med å ta fram disse eksemplene, er å vise at behovet for sexologisk kompetanse er stort.

Det er ikke rart at helsepersonell unngår å ta opp seksualitet med pasientene, når de fleste ikke har formell kompetanse i sexologi – utenom den begrensede oppmerksomheten fagområdet får i grunnutdanningen. Du kan ikke stille pasientene spørsmål, hvis du ikke kan gi kvalifisert helsehjelp når du får svaret.

Det finnes en rekke utdanningstilbud innenfor sexologi. I Norge tilbyr universitet i Agder en videreutdanning på 60 studiepoeng, men det finnes også en rekke korte kurs med svært varierende faglig bakteppe.

Influencer Iselin Guttormsen driver den populære podkasten G-punktet, som har et sexologisk fokus. I tillegg til å bruke tittelen sexolog på sosiale medier, opplyser hun også å ha konsultasjoner. Hun har tatt «utdanningen» sin på den sterkt omdiskuterte Sexologiskolen DK, der opptakskravet er at man er empatisk, har et godt hode, er jordnær og stabil og at man tar utdannelsen av «riktig» grunn. Mer om hva utdanningen inneholder, er nært sagt umulig å finne ut. Det at de opplyser på nettsiden sin at de legger vekt på erotisk tantra, tantra yoga og indisk tradisjonell medisin gjør meg likevel skeptisk.

Norsk forening for klinisk sexologi har, sammen med sine nordiske søsterorganisasjoner, opprettet en egen autorisasjonsordning, i påvente av at myndighetene selv etablerer en godkjenningsordning. For å bli såkalt spesialist i sexologisk rådgivning (NACS), behøves både en relevant bachelorgrad, minst 60 studiepoeng i sexologi og minst 100 timer veiledet sexologisk praksis. Strenge krav, med god grunn. Sexologisk rådgivning er et spesialfelt, og helsehjelpen som gis må kvalitetssikres.

Anna fra Namsos i sexologkrangel med en av Norges mest kjente influencere

Jeg mener at hun som nærmest markedsfører seg som Norges nye statssexolog, burde ha en viss faglig bakgrunn. Det aner vi egentlig ikke om hun har. Sexologiskolen DK har laget sine egne studiepoeng som de kaller UCTA. Dette er ikke «ekte» studiepoeng som kan sammenliknes med studiepoengene man får av høyere utdanning, og gir dermed et falskt inntrykk av skolens seriøsitet. Skolen er ikke godkjent av Norsk forening for klinisk sexologi. «Utdanningen» ved Sexologiskolen DK har heller ingen krav til grunnutdanning, praksis eller relevant arbeid.

Guttormsen graver nysgjerrig i kjendisers sexliv, er ute etter sensasjon og deler velvillig om eget sex- og samliv, samtidig som hun reklamerer for en rekke produkter. Det er ikke nødvendigvis noe galt i det – men når hun gjør det under påskudd av å være sexolog, blir det problematisk.

Begrepet «sexolog» gir assosiasjoner til fagkompetanse. Det å basere store deler av sitt virke på at hun er sexolog, og tjene gode penger på det, samtidig som det ikke er mulig å ettergå hvilken kompetanse hun faktisk har, er problematisk. Det er i mine øyne litt som å ta et årsstudium i personlig trening, og si at du er fysioterapeut.

Hun reklamerer eksempelvis for intimvask med tranebær, og sier det er bra fordi tranebær er forebyggende mot urinveisinfeksjon. Forskningen på det er i beste fall sprikende, men mye tyder på at tranebærs forebyggende effekt bare er en myte. Man bør kunne forvente at en person som framstiller seg som en ekspert på seksuell helse, i det minste sjekker aktuelle fakta før de reklamerer for et produkt.

Guttormsen har ifølge LinkedIn-profilen sin ikke helse- eller sosialfaglig bakgrunn. Når man gir sexologiske råd, kan man møte pasienter med sexologiske symptomer, som lav sexlyst, ereksjonssvikt og smerter under samleie. Det kan være tegn på underliggende sykdom, både fysisk og psykisk. Da er det viktig at sexologen har en faglig bakgrunn som gjør at hun forstår at pasienten må oppsøke legehjelp.

Noen søker sexologisk hjelp på eget initiativ. Det er bra, og kan være helsefremmende. Da er det synd at sexologmarkedet er fullstendig uregulert både når det gjelder kompetansen hos tilbydere, og prisen på konsultasjonene. Man kan altså betale i dyre dommer for hjelp og råd som ikke er kvalitetssikret.

Det er på tide at helsemyndighetene tar behovet for sexologisk kompetanse i helsetjenestene på alvor. De må stille krav til hvilken kompetanse de forventer fra en sexolog, så ikke hvem som helst kan kalle seg det, og de må sørge for at både spesialist- og kommunehelsetjenesten tilknytter seg tilstrekkelig sexologisk kompetanse.

I tillegg bør man spørre seg om alle disse andre som kaller seg sexologer, burde vært omfattet av loven om alternativ behandling, både for å bidra til å sikre at pasienter får kvalifisert helsehjelp når de trenger det, og for å regulere adgangen til å utøve slik praksis.

Denne kronikken sto først på trykk i Dagbladet. Guttormsen har ikke ønsket å svare på kronikken, men har publisert et svar på sin Instagramprofil.