(Trønderdebatt)

Trønder-Avisa har i det siste satt fokus på russetiden og spesielt de negative sidene som den kan føre med seg. Historiene om Anna Maria Friedl og Frøya Aalberg Malmo er sterke. Det gjør inntrykk å høre hva de har opplevd, og jeg ønsker å berømme ungdommer som står fram på denne måten. Dette er viktige historier som et utgangspunkt for å komme videre og å skape ei russetid som inkluderer alle. Jeg vil også skryte av Trønder-Avisa som i den siste uka har gjennomført viktig gravejournalistikk.

Jeg blir derfor desto mer skuffet når jeg leser lederen til sjefredaktør Sivert Rossing den 12. mai. Her skyter sjefredaktøren i alle retninger, men passer på å skjerme seg selv. Påstandene om at skoleledere «stilltiende har akseptert at russekulturen har blitt et felles rammeverk for å legitimere utenforskap blant ungdom», og at rektorer «prater visvas om trygge skolemiljø, drop out-andeler og dannelse», er ikke bare feil – de er kunnskapsløse.

Les også

Hvorfor er det nesten ingen som sier ifra?

Påstandene er spesielt provoserende sett i lys av Trønder-Avisas mangel på kritisk journalistikk om russetiden de siste årene. Hver eneste vår blir leserne vitne til sidevise oppslag med russebuss-reportasjer, som minner om «hjemme hos-reportasjer», og som er blottet for kritiske spørsmål og tilsvarende vurderinger. Flere av reportasjene har båret preg av å være reklame for russebusskulturen, og har kanskje til og med vært et bidrag til at nettopp denne kulturen står sterkt på Innherred.

Jeg minner også om journalist Prestvik i Trønder-Avisa, som for tre år siden i en kronikk la sitt eget nostalgiske minne om en gammel rødmalt varebil og russetid rundt tusenårsskiftet være utgangspunkt for sin meningsytring, uten å ta hensyn til det som er virkeligheten for dagens ungdom.

Gjennom denne kronikken applauderte Trønder-Avisa en kultur som samtlige rektorer i fylket tidligere hadde stått opp imot. Samme journalist tok opp tråden igjen ett år senere med en sarkastisk kommentar om at de videregående skolene bør slå ned på reelle lovbrudd heller enn å ta «kampen mot elevene sine så fort de tar på russedressen». Kritikken som sjefredaktøren retter imot alle andre bør han derfor også rette imot Trønder-Avisa selv. Som leser av Trønder- Avisa er det, som en generell kommentar, interessant å se at det er betydelig variasjon i redaksjonens tilnærming til dette viktige temaet over tid.

Les også

Velfortjent russetid?

Så til påstanden om at vi som jobber i skolen stilltiende aksepterer og at skolelederne prater visvas. Dette er selvsagt feil, og jeg må på vegne av mine ansatte melde tilbake at dette oppleves som et krevende og nesten injurierende utsagn fra en sjefredaktør i en avis i vårt flotte fylke. Så til faktum.

For det første er ikke det å jobbe med et trygt og godt skolemiljø og å få flere ungdommer til å gjennomføre opplæringa visvas. Det er noe av det viktigste vi jobber med.

For det andre bruker vi svært mye av tiden vår på å jobbe både forebyggende og reparerende. Derfor bruker vi mange årsverk til dette arbeidet i fylket vårt. Vi er veldig tilfredse med at vårt arbeid ivaretar mange, men vi har dessverre også eksempler på at vi rett og slett ikke strekker til.

  • Skolene tar opp utfordringer med russetiden på foreldremøter allerede på Vg1 og Vg2. Eksempler på tema i disse møtene er: russegrupper, russebusser, kjøpepress, inkludering, ekskludering, slippfester, russecamper og landstreff.
  • Skolene har også tett kontakt med russen der de prøver å veilede og sette tydelige grenser for hva som er greit og hva som ikke er greit.
  • Vi har flere eksempler på at elevene selv tar initiativ og setter i gang virkningsfulle og gode tiltak. Ved flere skoler har for eksempel russen laget skolegensere for alle. Slike gode tiltak støtter vi opp om.
  • Alle skolene jobber for å skape et trygt og godt skolemiljø for alle elever. Dette har vi både lovverk og egne rutiner for. I dette arbeidet jobber vi både med klassemiljø og med enkeltelever.
  • Skolene samarbeider om forebyggende tiltak med både politi, kommuner og Trygg Trafikk.
  • Fylkesadministrasjonen har arbeidet aktivt overfor Utdanningsdirektoratet for å få til et strengere lovverk slik at vi kan forby «russeeffekter som bidrar til synlig ekskludering.
  • Fylkesadministrasjonen har ved flere anledninger tematisert de økende utfordringene med russetiden både i regionale og nasjonale medier.

Dette er eksempler på noen av tiltakene som gjennomføres. Samtidig, og det erkjenner vi, er det mer som må gjøres for å få til en inkluderende og sunn avgangsfeiring for elevene våre. Derfor har vi en kontinuerlig tilnærming til dette.

Les også

Gi oss en samskipnad for russen

Det viktigste tiltaket slik vi ser det er å gjøre noe med de sterkeste driverne, nemlig russekremmerne. Lederen for facebookgruppa «russeforeldre på 2020-tallet», Karianne Stordal, skriver i Gudbrandsdølen Dagningen den 10. mai at: «I forretningsmodellen til russekremmerne er gruppene selve motoren i systemet – jo flere grupper man får delt opp elevmassen i, jo flere skal kjøpe hver sine gruppeklær, russesanger, busser og utstyr – i flere omganger. Kjøpmennene skryter av å være «totalleverandør» – og pusher på 15-åringer alt fra millionbusser til truser med gruppens logo på».

Stordal har utvilsomt viktige poeng her, og vi må og vil følge opp med tiltak som kan bidra til strengere regulering av de kommersielle kreftene. Dette må det også jobbes med på nasjonalt nivå.

Hvis vi skal gjøre noe med situasjonen trenger vi generelt sett flere verktøy i form av regulering og strengere lovgiving. Foreløpig har vi ikke fått gjennomslag for et forbud mot «effekter som bidrar til synlig ekskludering og/eller fremmer gruppetilhørighet som ikke er åpen for alle i skoletiden», men forbudet bør etter mitt skjønn vurderes på nytt.

Les også

Russefeiring eller russefeiling?

Det viktigste verktøyet vil uansett være et tett samarbeid mellom skole, foresatte og elever. Skoleledere må og skal opplyse og gi råd, og dette bør trolig gjøres allerede fra tiende klasse. Facebookgruppa «russeforeldre på 2020-tallet» er et synlig eksempel på den kraften som kan ligge i ei mobilisering blant foresatte. Elevene Frøya og Anna Maria er eksempler på elevstemmer som bidrar. Disse to har gitt et viktig bidrag i debatten sammen alle de andre elevstemmene som bidrar for at vi ska få en russefeiring som er adekvat, relevant, og som gir våre flotte ungdommer en god opplevelse som varer livet ut.

Målet med arbeidet vårt er å lage en inkluderende avgangsfeiring som begrenser seg til perioden etter eksamen. For å få til dette må nasjonale tiltak henge sammen med lokale tiltak. I dette perspektivet er det nytteløst, ja jeg vil si kontraproduktivt, å skyte ned skolelederne i Trøndelag fylkeskommune, slik som sjefredaktør Sivert Rossing gjør.

Les også

Ensom russ i Trondheim?