Bokanmeldelse:

Hårfin balanse i spennende krim

Det er lett å la seg fange av «Sekten på Tåkøy». Men det er også lett å la seg irritere, skriver anmelderen.

4

Sekten på Tåkøy

Gyldendal

Krim

Mariette Lindstein

Bokanmeldelser

Temaet er pirrende nok og beskrivelsene av det som skjer, er tydelig tuftet på forfatterens egne opplevelser og derfor troverdig så det holder. Derfor er det lett å la seg fange av «Sekten på Tåkøy». Men det er også lett å la seg irritere.

Balansen mellom disse to ytterpunktene er faktisk hårfin. Av og til stoppet jeg opp og lurte på om jeg skulle legge boka fra meg. For i neste øyeblikk å likevel lese videre. Irritasjonen skyldes en litterær penn som ikke helt flyter, og en viss overfladiskhet i psykologien, som tross alt er en viktig essens i plottet som spilles ut.

Så er det nettopp spenningen i plottet som driver meg videre. Med tanke på alle de ekstreme handlinger som har skjedd i sekteriske grupperinger av ulike slag opp gjennom årene, blir jeg dratt med i det som skjer på en herregård i den svenske skjærgården. Der befinner New Age-bevegelsen ViaTerra seg, med sin karismatiske leder Franz Oswald.

En av dem som fascineres av Oswald, er Sofia Baumann, nyutdannet fra universitet og usikker på hva hun skal ta seg til. Oswald trenger noen til å bygge opp biblioteket på herregården, og tilbyr Sofia jobben. Hun takker ja og flytter til Tåkøy sammen med flere andre nyansatte.

Det meste flyter bra til å begynne med, men så endrer Oswald karakter. Kravene til alle ansatte skjerpes og de som ikke gjør en tilfredsstillende jobb, blir straffet. Sofia mistrives mer og mer og vil til slutt tilbake til fastlandet. Det får hun ikke lov til. Det er satt opp et elektrisk gjerde rundt hele øya. Ingen får forlate ViaTerra. Marerittet er i gang.

Handlingen er bygd og drevet fram av en forfatter som selv var medlem av scientologikirken i 25 år. Svenske Mariette Lindstein sier rett ut at «Sekten på Tåkøy» er basert på hennes egne opplevelser. Noe som gjør opplevelsen ekstra pirrende. Utgangspunktet for en stor leseopplevelse er til stede. Så blir det bare nesten.

Noe som skyldes en manglende dybde i det som skjer. At karismatiske og fundamentalistiske ledere hjernevasker alle rundt seg slik at de blir mer og mer viljeløse, er et kjent fenomen. Når en forfatter som selv hevder å ha vært med i et lignende miljø, skriver en roman om fenomenet, forventer jeg noe mer enn beskrivelsen av hva som skjer. Det finnes faktisk et hvorfor som aldri blir besvart.

Ikke det at forfatteren Mariette Lindstein nødvendigvis vet hva som egentlig foregår i hodene til slike maktmennesker, men hun sikkert gjort seg opp sine meninger. Noe som ville gitt en slik roman en ekstra dimensjon.

Men igjen – «Sekten på Tåkøy» er pirrende lesning med tanke på tematikk og sammenlignbare, dramatiske hendelser i virkeligheten. Akkurat der treffer Mariette Lindstein en streng ...


 
Bokanmeldelser