Finner magnetiske spor etter vikinger

At forfedrene har satt spor etter seg er godt kjent. Men visste du at de var magnetiske?

Slik ser sporene fra de gamle vikingene ut når Arne Anderson Stamnes finner dem med magnetometeret sitt. 

Kultur

Arne Anderson Stamnes har i lang tid trasket omkring på åkrene på Nesset på Frosta på jakt etter spor av Frostatinget. Han vil finne ut hvor det lå, hvem var der, hvor mange var de og hvor langt tilbake i tid kan det spores. Nå setter vinteren straks inn, og det kan bli verre å få satt spaden i jorda. Stamnes fortviler ikke, han har sitt magnetometer.

Finner kokegroper

– Det sporer opp magnetiske spor etter forfedrene våre. For eksempel da de brente bål, ble kullet tilført magnetisme. Med magnetometeret finner vi kokegropene deres uten å grave. Og vi finner magnetiske spor etter hvor det har vært bosettinger, på den måten kan vi avgrense arkeologiske undersøkelser, sier han.

Stamnes tar sin doktorgrad på bruken av magnetiske målinger i arkeologi, og jobber nå med Frostatingsprosjektet.

– Det er utrolig spennende å få være med på. Det er en stor mulighet som åpner mange nye dører, sier han.

Skyver tidslinja

Så langt har man ikke konkludert med noe om de arkeologiske funnene i Frostatingsprosjektet. Mye av materialet er heller ikke analysert. Men Stamnes er sikker på at de vil finne noe som kan belyse hvordan det gamle Frostatinget fungerte.

– Vi snakker ikke bare om konkrete gjenstander, men kanskje kan vi også skyve tidslinja for trønderne helt tilbake til år 500 etter Kristus, og ikke bare år 800. Det har mye å si for den regionale identiteten vår, sier han og poengterer at flere av de gamle lovene fortsatt er å finne i dagens lovverk.

Så langt har skoleelever bidratt til å gå manngard i åkrene på jakt etter gjenstander, mens Stamnes og kollegene har målt med magnetometer. Nå er gravesesongen på hell, men Stamnes pakker ikke opp for vinteren riktig ennå. I vinter skal gruppen kjøre med georadar på frossen mark.

Ser hvor folk ikke har vært

– Vi er fortsatt i en innsamlingsfase, og har mye materiale å analysere, sier han.

Ved hjelp av kartene georadaren og magnetometrene gir, kan man se hvor folk har bodd og ferdes, men man kan også se hvor de ikke har vært.

– Det kan gjerne være like interessant. Tingsamlingene må ikke ha vært midt blant kokegropene, sier Stamnes.

Hans undersøkelser vil også være grunnlag for utvelgelse av noen områder hvor man skal gjøre enkle utgravninger. I tillegg til fysiske undersøkelser, går man også igjennom gamle historiske kilder og kart.