Vil ha moské på Stiklestad

Teolog Idar Kjølsvik vil ha moské, synagoge og tempel på Stiklestad til 2030-jubileet. Et Stiklestad for muslimer, jøder og alle kristne.

NY NASJONSBYGGING: Idar Kjølsvik mener Olavsarven legitimerer at det bygges både moské og synagoge på Stiklestad. 

  Foto: Johan Arnt Nesgård

Støtter du et forslag om Moské på Stiklestad?
Du må velge et alternativ
Kultur

– Vi må våge tenke radikalt annerledes og framtidsrettet rundt Olavsarven. Vi må ha en visjon som har i seg at den er inkluderende og at den skal prege hele samfunnet, ikke bare noen utvalgte trøndere med røtter til Olav sjøl, sier Kjølsvik, som legger fram sine visjoner i den nye boka « Stiklestad mot 2030».

Høydepunkt og avslutning

Han mener Stiklestad 2030 må være noe helt annet enn det var under feiringen i 1930.

– Jubileet i 1930 samlet den største folkemengden i Norge noensinne. Alle biskoper, alle prester og 2 prosent av Norges befolkning var der. Jubileet var også høydepunktet og avslutning i oppbyggingen av Norge som nasjon, sier Kjølsvik.

– Eller det var avslutningen på den gode nasjonsoppbyggingen, den som hadde pågått gjennom hele 1800-tallet, mener han.

Fra da av kom det inn noe brunt og vondt. Dette har slått inn med varierende styrke. Quisling brukte Stiklestad som talerstol. I 2011 kjempet aksjonister med samme ideologi mot dialog troende imellom. Striden om det nasjonale og det flerkulturelle har ulmet siden 1930-tallet.

– Nasjonsfølelsen gled over i noe negativt, sier Kjølsvik.

Må snu

Med Olavsarven som basis må vi snu dette, mener Kjølsvik. For Olavsarven er inkluderende, ikke ekskluderende. Og Stiklestad skal forvalte Olavsarven. Derfor vil Idar Kjølsvik bruke 2030-jubileet som pådriver for et Stiklestad som sted for økumenikk og religionsdialog. Det vil han skal skje på en håndfast måte.

Får Kjølsvik det som han vil så vil pilegrimene som kommer til Stiklestad 29. juli 2030 først passere Stiklestad gamle kirke, som ligger på det laveste punktet i terrenget. Men lenger oppe, på det høyeste punktet, står en ny Stiklestad kirke. Nordens første økumeniske kirke, bygd i lys og glass, for kristne av alle forgreininger, ortodokse så vel som katolske og bedehuskristne.

Moské og synagoge

Men den økumeniske kirken vil neppe bli et gudshus for alle Abrahams barn.

– Vi er ikke kommet så langt at jøder og muslimer blir med inn i en kirke. Ikke i 2030, sier Kjølsvik.

Men religionsdialog betyr dialog med alle religioner. Derfor inkluderer visjonen om Stiklestad 2030 også en nybygd moské og en nybygd synagoge. Og i jubileumsprosesjonen mot amfiet skal både paven, erkebiskoper, kalifer og muftier delta, sammen med en folkemasse større enn noensinne.

Nasjonal betydning

Tekstene i boka «Stiklestad mot 2030. Tekster fra nyere Olavsarv», handler om dette, hvem vi nordmenn er og Olavsarvens betydning for hvordan nasjonen skal utvikle seg. Biskoper, domproster, professorer og forfatter Edvard Hoem har bidratt, for å nevne noen. Idar Kjølsvik trekker spesielt fram de lokale forfatterne.

– Biskopene og professorene ser bakover. Dere ser framover, sa Kjølsvik, henvendt til Nils Åge Aune, Kjartan Bergslid og Roar Tromsdal som alle deltok under lanseringen av boka på HiNT denne uka.