Kverkild: Det kan komme nye smitterekorder i Trøndelag i høst

Smittevernoverlege Marit Dypdal Kverkild vil alltid huske hva hun gjorde 12. mars, med pressekonferansen, handleturen etterpå, og besøket til mora si som var dårlig.

Smittevernoverlege Marit Dypdal Kverkild vil alltid huske hva hun gjorde 12. mars, med pressekonferansen, handleturen etterpå, og besøket til mora si som var dårlig. Foto:

Økt smitte i befolkningen og økt testing vil gi mye høyere smittetall i høst enn i vår, tror smittevernoverlege Marit Kverkild. Ved nye utbrudd trengs nedstenging for å få sykehuskapasiteten til å holde.

DEL

– Vi er ferdig med å bekymre oss for nye utbrudd, men vi er urolige, for vi vet at de kommer. Når vi vet det, må hvert enkelt håndteres hurtig og rett, så utbruddene ikke flyter sammen. For da er vi ille ute, sier fagdirektør og smittevernoverlege Marit Dypdal Kverkild i Fylkesmannen i Trøndelag.

Nye utbrudd kan utover det neste halve året kreve drastiske tiltak, tilnærmet de Frosta gjorde – og de Indre Østfold gjorde i august. Kverkild er klar på at det som skjedde i Frosta kan skje i én flere trønderske kommuner i høst.

– Vi ser for oss at noen kommuner nesten må stenge ned. Vi er forberedt på at en hurtig reaksjon og nedstengning av tilbud kan bli aktuelt i Trøndelag høsten 2020. Hurtig reaksjon ved å gjøre det med en gang, er alfa og omega for å slå ned smitten.

– Mye høyere smittetall i høst

Samfunnet er friere nå enn i mars, og det er mer registrert smitte i befolkningen enn det var første uka av mars. Tror du høsten vil bringe nye rekorder for smitte?

– Jeg regner med at vi kommer til å øke i antallet positive tester, og får flere utbrudd enn i vår. Det skyldes både at det er mer smitte i befolkningen og at vi tester mye mer.

Kommer vi til å oppleve mye høyere smittetall enn i vår?

– Det tror jeg, sier Kverkild, som bekrefter at selv om hun ikke er bekymret for nye utbrudd, så er hun bekymret for kapasiteten i helsevesenet.

– Mye smitte henger sammen med flere sykehusinnlagte, spesielt om det ikke lenger er flest unge, men også mange eldre blir smittet. Hvis smitten blir enorm, vil vi ikke ha nok kapasitet.

Smittesporingen under pressStoltenberg redd for at folk ikke orker mer smittevern

Var aldri i nærheten av det øvre taket

Grunnen til at Norge stengte i mars var for å ikke overbelaste helsevesenet.

– Vi vet at vi har et øvre tak, men vi nådde aldri det i Trøndelag. Vi var heldige. Vi har aldri nådd den øvre begrensningen, sier Kverkild.

Fungerende fagsjef i Helse Nord-Trøndelag, Svenn Morten Iversen, forteller at det øvre taket for antall respiratorplasser ved nordtrønderske sykehus er 28–18 på Sykehuset Levanger, og 10 ved Namsos. Det har ikke på noe tidspunkt vært mer enn én i respiratorbehandling ved nordtrønderske sykehus. Det er et fåtall som får koronasmitte som får behov for respirator, forteller Iversen.

– For respiratorkapasiteten har ikke det vært noen utfordring så langt, sier Iversen.

Utfordringa med pandemien oppstår når det blir eksponentiell vekst. Verste scenario er et r-tall på 1,3, hvor hver smittede smitter 1,3 nye. Da vil det øvre taket kunne nås.

Intensivsykepleier Ola (33):–Vi satt og diskuterte det som skjedde i Frankrike, Italia og Spania, og spurte oss hva som ville skje her

– Det normale blir ikke som før

Siden koronaens ankomst er det mye høyere terskel for at folk treffes, både i arbeidssammenheng, og ved offentlige og private sammenkomster.

– Hvordan har koronaen endret samfunnet som helhet?

– Vi er ennå ikke ferdig. Etter andre verdenskrig har vi aldri hatt enn krise som har vart over så lang tid. Det spesielle da er at samfunnet endrer seg samtidig med krisen.

Hun legger merke til en tretthet, og er veldig spent på resten av tiden–vi er egentlig bare «halvveis i løpet».

– Alle snakker om når alt blir normalt igjen, men det normale blir ikke som før. Det blir en ny normal i 2021 og 2022. Det er det viktig at vi sier. Fordi krisen varer såpass lenge endres mye adferd underveis. Såpass mye har endret seg parallelt, sier Kverkild, som trekker fram kvantesprang innenfor digitalisering, endret reisemønster–endringer som egentlig er fornuftige.

Kverkild tror mengden fysiske møter vil forbli redusert også etter korona. En skal være klar over faresignaler ved økt digitalisering, men hun tror imidlertid mengden fysisk kontakt vil normalisere seg på en god måte.

– Det er helt tydelig at veldig mange nå setter mer pris på kontakt med folk. Vi er i den settingen at alle har et helt annet, bevisst forhold til å sette mer pris på slike møter. Det er ikke noen selvfølge lenger. Livet vi lever er ikke noen selvfølge.

Deler ut flere millioner for å styrke næringslivet under korona-pandemien Alle ventet på storinnrykk da svenskegrensa åpnet. Dette viser trafikktallene

Artikkeltags