Terningkast 5: Lekent, fengende og sensuelt fra Tora

Tora Dahle Aagård har trippet lenge etter å få ut plata si nå, forståelig nok. «Girls»har ligget ferdig og godgjort seg nærmere et halvt år, men ble korona-utsatt.Tora og bandet har i mellomtiden gitt ut flere singler, som alle har vært gode representanter for denne albumutgivelsen.

Musikeren fra Flatanger har vokst siden forrige plate, først og fremst som en tryggere og mer utforskende gitarist, men hun framstår også som en mer selvsikker vokalist.

Tekstene sine formidler hun med sjela, og på nedstrippede «For a while» viser hun fram hva som bor i stemmen. Så vet også de som har sett og hørt henne i konsertsammenheng, at det ligger enda mer råskap i vokalen enn det hun tar ut akkurat i denne runden.

Så,hvordan skal man betegne musikken? Det er nok tryggest å unngå å sette merkelapp på dette. Tora lager den musikken hun har lyst til, hun, og forsyner seg fritt og herlig fra alle sjangere. For her er det elementer av både pop, rock, funk, soul, blues, godt ispedd herlige gitarsoloer med vibber fra 80-tallet. Så tilpasses det hele Toras eget univers, som igjen framstår helhetlig og ekte.

Det er gjennomgående god stemning, lekent og fengende låtmateriale vi får presentert. Småfrekt blir det også på «Hey girl» og «Cry for me», som er fulle av flørt, sensualitet og glimt i øyet. På denne siste vil nok også bluesfansen sette pris på å høre at hun fortsatt har en liten fot i deres verden, etter at hun blant annet imponerte på en stor norsk-arrangert blueskonsert i Royal Albert Hall for et snaut år siden.

Man skal heller ikke glemme resten av bandet, som har vært Toras trofaste medspillere i lang tid. De bidrar godt til et kompakt uttrykk, og ligger som naturlig støtterundt frontfigur. Fint er også å høre at hun har funnet tonen med John Mayer-trommis Aaron Sterling på nevnte «Hey girl».

Her er det bare å kose seg med iørefallende, fengende ny musikk, og vente i spenning på å følge Toras vei videre.