Lett krise på Lerkendal, full krise i Bergen

Kåre Ingebrigtsen og Åge Hareide.

Kåre Ingebrigtsen og Åge Hareide. Foto:

Av

Nå er det 14 dagers pause i eliteserien i fotball. Det er i den perioden serien avgjøres.

DEL

KommentarDette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger. (Trønderdebatt) I neste serierunde møtes Rosenborg og Brann på Lerkendal. Hvis det er sånn at du må gjøre deg fortjent til flaks, men sånn er det nok ikke, har både Åge Hareide og Kåre Ingebrigtsen gode grunner til å stå tidlig opp om morgenen i de neste 14 dagene. Den ene opplevde at det sto 0-3 på tavla mot Viking uten at motstanderen hadde hatt målsjanser. Den andre lå plutselig under 0-1 etter å ha dominert fullstendig. Etter det gikk det riktig ille for begge, fordi fotballag består av mennesker som ikke kan hindre følelsene i å influere på prestasjonene.

Dermed er det lett krise i Rosenborg, fordi det ikke er noen garanti for en topp fire-plassering, som klubben må ha, fordi det er betingelsen for i det hele tatt å få prøve seg i Europa.

Dermed er det full krise i Bergen (som er det samme som i Brann, fordi byen og klubben er ett, på godt og vondt, mest vondt), fordi det skal bare ett tap til før klubben kan risikere å være i nedrykksposisjon, som den har vært ofte helt siden nedrykket året etter seriemesterskapet i 1963. Det kommer som en total overraskelse hver eneste gang.

For Åge Hareide er det på et vis forholdsvis enkelt; han har ingen bekymringer i omgivelsene rundt seg, han kommer til å få arbeidsro og kan glede seg til å gå på jobb hver eneste dag. Likevel er det viktig at han tar tak i de riktige tingene, som etter min mening er mangelen på rytme i angrepsspillet. Hvis bevegelsene helt bakfra blir tydeligere, rollene klarere og det i mindre grad er opp til den enkelte å finne løsninger i alle situasjoner som oppstår, tror jeg det blir enklere å være for eksempel Markus Henriksen, som i dag blir nesten en forsinker av spillet i stedet for en temposetter.

Kåre i Bergen har det adskillig tøffere, i en by der kommentatoren i lokalavisa skriver om Brann som «vi» og «oss», der følelsene styrer nesten alt og der det mildt sagt ikke er noen tradisjon for langsiktighet. De to som i størst mulig grad har prøvd, Mons Ivar Mjelde og Lars Arne Nilsen, ble begge kastet ut, fordi de ble for kjedelige, selv om de var lokale. Så skal det kanskje også sies om begge at det ikke var så høyt under himmelen i «stein-på-stein-filosofien».

Neste serierunde blir en nedtur for enten Åge eller Kåre, eller ved uavgjort; for begge. Den norske eliteserien er åpen og spennende, selv om – eller delvis på grunn av – at ett lag skiller seg veldig ut henholdsvis i toppen og i bunnen. Da blir det nødvendigvis litt tettere midt i mellom, men altså ikke mindre viktig.

RBK spiller om E-cup mot Molde, som er solide i kraft av sin brede og gode stall, mot Vålerenga som er kommet ganske langt i å innarbeide en for dem ny spillestil (som kommer fra Lerkendal og blir brukt også i Bodø), og mot Odd, som i likhet med Glimt har sin RBK-inspirerte 4-3-3 liggende i ryggmargen.

Det er ingen automatikk i at RBK blir best av disse lagene, men det er det til gjengjeld når sesongen skal oppsummeres: Gull er pari, E-cup er akseptabelt, alt under det er fiasko. Akkurat nå gir jeg 70-30-odds for «akseptabelt».

I Bergen er laget «for godt til å rykke ned», slik de fleste lagene som havner under streken er. Til gjengjeld vet bergenserne nøyaktig hva de ser når det er noe hvitt som virker å fly i lufta utafor vinduet: nedrykkspøkelset.

For midlertidig å jage det bort, må de slå RBK på Lerkendal i neste runde.

Det vil i så fall være mulig fiasko for RBK.

Vi kan helt sikkert diskutere kvaliteten på norsk fotball, men spenningen er godt ivaretatt.

Skriv innlegg på Trønderdebatt.no «

Bli med i debatten i Trøndelag!

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken