Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
«Til skrekk og advarsel». «Å gamble med jobber i en rekke lokalsamfunn i Trøndelag». «En stemme til Sp er en stemme til Rødt og MDG». «Et rødgrønt kaosstyre som tar bort markedsadgangen». «Nei takk til et rødgrønt eksperiment».
Dette er noen eksempler på hvordan Høyre i Trøndelag de siste dagene har drevet valgkamp. På Facebook, i redaksjonelle utspill og i debattinnlegg går partiet nå knallhardt ut mot de rødgrønne partiene, og tegner skremmebilder av hva som vil skje med et rødgrønt flertall. Usikkerhet rundt EØS-avtalen, avlysning av store vegprosjekter gjennom Trøndelag og store skatteøkninger er tre av skremmebildene som tegnes.
Og det brukes sterke ord.
Det er veldig bra at politiske forskjeller kommer fram i en valgkamp. Det jobber også vi i mediene for. Og på et vis er det forståelig at Høyres hovedbudskap er stø kurs for landet, mens et rødgrønt flertall nødvendigvis betyr endringer. Det går tross alt rimelig godt i landet. Derfor er det ikke så rart at kandidatene sammenligner sin politikk med motstanderens. Men det er forskjell på å bygge inn dette i et resonnement, og å rope det med megafon ved hver anledning.
Høyre har rett i at Rødt og MDG på vippen i Stortinget kan lage en uforutsigbar situasjon. Det kan komme tullete klimaavgifter, budsjettkutt eller satsinger som ingen har utredet, vedtak om å legge ned hele næringer, reformer som bare halvveis henger på greip, en oljepengebruk ut av alle proporsjoner og politiske avtaler gjennom forlik som ikke engang ville hatt støtte fra ti enkeltrepresentanter.
Og hvordan vet vi at dette vil komme? For det er akkurat dette som har skjedd også de siste åtte årene!
Venstre, KrF og Frp har fått gjennomslag i alle retninger, for politikk ingen egentlig vil ha, for plastposeavgift, regionreform, nedlegging av pelsdyrnæringen, driftsstøtte til Human Rights Service, myrdyrkingsforbud, rovdyrkaos, en sterk sentralisering av staten og sukkeravgift.
Partier på vippen får gjennomslag for mye, og det er særlig i forhandlingene om statsbudsjettet det kommer mange merkelige vedtak. Det tror jeg de fleste nå har fått med seg.
Men det betyr ikke at alt er i spill. Alle som kjenner norsk politikk vet at EØS-avtalen ikke blir endret så lenge Høyre og Ap har flertall sammen i Stortinget. Det samme med Nato, eller norsk oljevirksomhet for den del. Høyre skremmer med arveavgiften, men verken Sp eller Ap har gått inn for den. Ja, venstresiden vil ha formueskatt, men vi har da vitterlig formueskatt i dag også - etter åtte år med borgerlig regjering?
Og med respekt å melde, er det bare tull at vegsatsingen gjennom Trøndelag er i fare med et rødgrønt flertall. Den forrige regjeringen la fram KVU-en som foreslo storsatsingen mellom Steinkjer og Trondheim. Så kan det bli noen diskusjoner om 90-sone eller 110-sone, men jeg tipper både Venstre, KrF og deler av Høyre sier seg enig i at matjorda er så verdifull at også 90-grense kan aksepteres noen steder.
Ja, det er uoversiktlig hvilken regjering vi får på venstresiden, men hva får vi egentlig på høyresiden? Skal Høyre ha Sylvi Listhaug med i regjering igjen? Det gikk jo bare sånn passe sist. Eller skal dagens svake mindretallsregjering fortsette å bli herjet med i Stortinget?
Det er mange spørsmål om spill - begge veier. Nå vilvi høre hvordan Høyre og de andre partiene skal løse de politiske utfordringene i Nord-Trøndelag.
Folk flytter fra bygda, ikke til Steinkjer og Levanger, men til Trondheim og Oslo. De som blir igjen blir eldre. Da er det ikke sikkert stø kurs er nok.
Med Høyre i førersetet er det gjennomført store reformer i kommuner og fylkeskommuner, men hva nå? Er behovene partiet så for sammenslåing mellom Levanger og Verdal borte? Er ikke Snåsa, Røyrvik eller Namsskogan lenger urobuste? Hva skal dere gjøre med et Nav-regelverk som nettopp har sendt folk i fengsel for en praksis som bryter med internasjonale regler? Hvem skal betale for klimakuren Nord-Trøndelag må gjennom?
Dere har tre uker til å fortelle oss svarene!