Nabofolket går til valg.

Radikal endring i Sverige

Sverige var landet vi elsket å hate. Nå lurer mange mest på hva i all verden som gikk galt. Var det innvandringen?

Setter standarden: Valgkampen har stått i Sverigedemokraternas tegn – og partileder Jimmie Åkesson har på mange måter definert den politiske virkeligheten. Tusenvis av velgere over hele landet har samlet seg når han har entret talerstolen i små og store byer. FOTO: Fredrik Sandberg/TT/NTB Scanpix  Foto: Fredrik Sandberg/TT

Meninger

Vi har en lang og, det vil få protestere på, broket historie sammen – vi som deler den skandinaviske halvøya. Skilsmissen i 1905 var både lykkelig og bortimot udramatisk, og sto slik sett i sterk kontrast til deler av forhistorien, men det tok sin tid før naboforholdet gikk seg til. Etter gryende forbedring etter kronprins Olavs bryllup med den svensk-danske prinsessen Märtha – barnebarn av kongene Oscar II og Frederik VIII, kom krigen. Svenskenes nei til å la konge og kronprins få fritt leide gjennom landet – mens man tilsynelatende ubesværet sa ja til tyske troppetransporter – skapte sår som hos enkelte aldri grodde. Blant dem kong Olav. Han bevarte et negativt forhold til nabolandet livet ut – og omgikkes bare når det var påkrevd representanter for det svenske kongehuset, sin egen svigerfamilie.

Med 1970-årene kom Abba, svenskehandel – og en liberal pornolovgivning som skapte uttrykk som den «svenske synden». Det var svært lite som pekte fram mot debatter om «hen», ansiktsslør og manglende vilje til å håndhilse på representanter av det motsatte kjønn. Etter dereguleringen av privatbilismen på begynnelsen av 1960-tallet hadde Volvo og Saab for alvor inntatt norske garasjer og veier – og tusenvis av nordmenn lastet telt og primus på taket, puttet svigermor i baksetet og ungene i hattehyllen og satte over grensen for camping, vuxenbio og kø foran Systembolaget. Glemt var stengte grenser og tyske tropetransporter noen år tidligere.