Kommentar:

Derfor offentliggjør vi skatteopplysningene

«Heldigvis kan vi ikke lenger forlyste oss i andres privatøkonomi uten at de får vite om det. Forhåpentlig stagger dette den verste kikkermentaliteten», skriver sjefredaktør John Arne Moen i Trønder-Avisa.

John Arne Moen, sjefredaktør i Trønder-Avisa.  Foto: Marius Langfjord

Meninger

I dag kan du sjekke hva venner og uvenner tjente og betalte i skatt i året som gikk. Heldigvis kan vi ikke lenger forlyste oss i andres privatøkonomi uten at de får vite om det. Forhåpentlig stagger dette den verste kikkermentaliteten.

Det er imidlertid ikke bare privatpersoner som nå kan sjekke andres ligningstall. Også media offentliggjør «topplister» for inntekt og formue – gjerne kategorisert etter både geografiske og andre skiller. Mange er sterkt kritiske – og ikke uten grunn. Likevel gjentar øvelsen seg, hvert eneste år. Hvorfor?


 

Som sagt innledningsvis: Vi kan ikke lenger tilegne oss denne kunnskapen uten at den det gjelder får beskjed om det. Mange mener likevel at dette ikke er nok. Mange hadde helst sett at ligningstallene forble en sak mellom den enkelte og myndighetene – uten at noen hadde mulighet til innsyn, slik det er i svært mange andre land.

Selv om det er irriterende for mange av oss at muligheten er der, er det samtidig ikke vanskelig å finne gode grunner for at vi skal beholde åpenheten. Som redaktør i Trønder-Avisa er det mitt ansvar å avgjøre hvorvidt vi skal offentliggjøre andres ligningstall eller ei. Det minste jeg da kan gjøre, er å være åpen om mitt eget skatteregnskap – slik at ingen behøver å etterlate seg spor som forteller meg hvem de er, dersom de søker. Ifølge tallene som ble offentliggjort natt til onsdag hadde jeg i fjor en inntekt på 924.830 kroner og ingen formue. Av dette betalte jeg 414.528 kroner til kommunen, fylket og staten i skatt. Forhåpentligvis blir mitt bidrag til fellesskapet forvaltet riktig.


I Norge har vi «alltid» hatt åpenhet rundt skatteoppgjørene. Som ung journalist ble jeg sendt til rådhuset samme morgen som skattelistene ble lagt ut. Der sto vi i kø og ventet på at bøkene – for det var hva vi snakket om – ble ledig, slik at vi kunne bla fram og tilbake og finne de mest interessante personene i lokalsamfunnet og videreformidle deres debet og kredit til offentligheten neste dag. Mange idrettslag tjente noen kroner på å skrive av listene i sin helhet og utgi dem som hefter. De kom gjerne i salg rett før jul – og fant til og med veien under treet, innpakket i gavepapir. For mange var det om ikke den kjæreste, så iallfall den mest interessante julegaven, som ble nitid studert utover kvelden. Etterpå gikk heftene på rundgang. Folk som ikke hadde skaffet seg listene selv, gikk gjerne på kaffebesøk hos naboer og bekjente man visste hadde – slik at man fikk bladd litt og stillet nysgjerrigheten.

Med digitaliseringen kom etter hvert muligheten til å søke fra egen PC. Uten fare for sporing. Da ble radiusen kraftig utvidet. Man slapp å stå i kø i rådhuset for å vente på at bøkene ble ledig eller vente til korpsunger ringte på døra for å tilby opplysningene i innbundet form – med noen tastetrykk var opplysningene tilgjengelig, og kommunegrensen var ikke lenger et stengsel. Plutselig kunne vi sitte på Innherred og søke opp folk i Oslo eller Sandnes. Med sosiale medier begynte folk å dele opplysningene – for regelrett å henge ut medborgere man tjente for mye, for ikke å snakke om; når man mente at regnskapet måtte være feil. Nullskatteytere i lokalsamfunnet med Mercedes i garasjen og hytte på fjellet fikk passet påskrevet – uten filter.

Innstrammingen som kom for noen år siden er etter min mening riktig. Rett og slett fordi offentliggjøring av skattelistene ikke har til hensikt å henge ut folk – men skape åpenhet. «Hvermansens» inntekt og skatt har ikke offentlig interesse – og det minste vi må forlange, er at vår private nysgjerrighet setter spor dersom vi går på skattejakt i de digitale listene.


Den viktigste årsaken til at skattelistene bør være tilgjengelig, får vi ved å se til USA – og dagens president. Fortsatt har Donald Trump nektet å gi offentligheten innsyn i sin privatøkonomi – og sitt forhold til skattemyndighetene. De fleste innser at dette er uheldig. Vi må kunne forvente av våre ledere at de lever som de lærer – det vil si at de forholder seg til samme lov- og regelverk som alle andre. Åpenhet er det viktigste redskapet vi har for å sikre at prinsippet om likhet for loven ivaretas. Selv om skatteoppgjøret ikke forteller noe om hvem vi lovlig har tjent penger fra, gir opplysninger om inntekt, formue og skatt likevel viktige opplysninger om økonomiske bindinger. En ordfører som ifølge kommunestyrets vedtak godtgjøres med 850.000 kroner, men som er oppført med 2,6 millioner kroner i inntekt, har ikke nødvendigvis noe å skjule – men gapet bør forklares, slik at eventuell mistanke om uheldige forbindelser blir avdekket. I samfunn hvor dette er opplysninger som holdes hemmelig, skapes det rom for både mistanke om uhumskheter – som kan være uberettiget, samt mulighet for å etablere økonomiske forhold som kan være uheldig når man forvalter makt og myndighet på vegne av fellesskapet.

Dette gjelder imidlertid for flere enn politikere. Også representanter for forvaltningen, som ikke står til ansvar for velgerne men som likevel har enorm innflytelse i samfunnet, er det viktig at det hersker åpenhet rundt privatøkonomien til. En politimester eller fylkesmann med langt større inntekt enn stillingen tilsier, kan tjene utenfor jobben i form av arvede aksjer – noe som ikke behøver å være verken ulovlig eller kritikkverdig. Når man har mulighet til å ettergå slike forhold i offentlighet, blir alt som tåler dagens lys, ufarliggjort. Ubehagelig, kanskje – for den det gjelder, men ufarlig.


I et demokrati vet man aldri hvem som kommer til makt. Det kan være alt fra butikkansatte til industrieiere. Rett og slett hvem som helst av oss. Derfor er prinsippet om offentlighet den viktigste forutsetningen for å skape trygghet for at allmenheten har tilgang til den kunnskap som skaper visshet for at alle som har politisk, forvaltningsmessig eller økonomisk makt i samfunnet, opptrer med den ryddighet som er nødvendig for å skape og ivareta tilliten som det norske samfunnet er bygd på.


Slik søker du:

Slik søker du: I dag kan du søke i skattelistene

Skatteoppgjøret for 4,8 millioner personer og 317.000 selskaper sto ferdig i slutten av oktober. Onsdag 7. november kan du søke i skattelistene.