Kronikk:

«Vi bør ha mer skapende dans i lærerutdanningen»

Det skriver danseviter og universitetslektor Eli Torvik i denne kronikken.

Vil løfte fram dans som fagområde i utdanningen: Studenter ved faglærerutdanningen i musikk – skapende dans i uterom.  Foto: Eli Torvik

Meninger

Musikk- og kroppsøvingsseksjonen ved Nord universitet har startet et samarbeid med Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen, med felles mål om å løfte fram dans som fagområde i utdanningen. Det er et stort behov for mer forskning på dans generelt, og dans i utdanningen spesielt. Vi ser nødvendigheten av å utvikle et forsknings, støtte- og veiledningsmateriell inn mot lærere i hele utdanningsløpet, også inn mot lærerutdanningen. Gjennom utviklingsforskning på dans kan vi forbedre og utvikle prinsipper for utdanning og læring.

Som lærere og lærerutdannere må vi være bevisst på hvordan vi formidler og utvikler kunnskap, kompetanse og holdninger hos elever og studenter. Skolen har et dannelsesoppdrag. Den skal bidra til at elevene utvikler seg som mennesker, at de blir aktive, selvstendige, og ikke minst sosialt velfungerende i samfunnet. Hvordan skal vi gjøre disse verdiene levende og gjeldende i framtidens skole? Og hvordan kan skapende dans løfte fram disse verdiene i utdanningen?

En av oppgaven til universitetene er å utdanne integrerte lærere, med en klar læreridentitet. Det å være kroppslig trygg, mener vi er en undervurdert del av dette perspektivet. Tone Pernille Østern og Gunn Engelsrud skriver i artikkelen «Læreren-som-kropp» om hvordan fenomener som å være til stede, oppleve, sanse, kjenne, tenke og handle skjer i og fra kroppen.


Innlegg:

«Dessverre er ikke skolen lenger min drømmearbeidsplass»

Denne måten å drive skole på viser seg dessverre å være en fast gjenganger i vår arbeidshverdag, skriver en lærer i dette innlegget.

 

Det er interessant å diskutere i hvilken grad og på hvilke måter faglærerutdanningen velger å tematisere og vektlegge kroppen som utgangspunkt for læring. En diskusjon om kroppens betydning for studentenes læring og forståelse vil også kunne løfte fram spennende didaktiske aspekter. Hvordan lærer studenten-som-kropp i kunstfagene? Og hvilken betydning vil disse kroppslige erfaringene kunne ha når studentene kommer ut i skolen som pedagoger, og skal møte elevene som lærerkropp? Har studentene en bevissthet om hvordan de virker på hverandre som (samhandlende) kropper? Det er spennende å spørre seg hvilken meningsskaping kroppslige, undersøkende og dialogiske læringsprosesser gir, og hva slags komplekst samspill som kan oppstå når studentene deltar aktivt kroppslig i læringsprosessen. Dette trengs det ytterligere forskning på.

Vi vil argumentere for at det å jobbe med skapende dans og bevegelsesimprovisasjon er en viktig komponent for den utøvende lærerrollen. Studentene trenger strategier for å møte det uforutsette. De trenger mer trening i å utøve lærerrollen, og lære seg et repertoar som bygger på dialog, faglig forankring og didaktisk bevissthet. Improvisasjon og det skapende er en del av det å være lærer, og det er derfor viktig å løfte fram dette som et profesjonelt konsept i lærerutdanningen. Lærere må ha frihet til å utvikle et trygt klima for risikotaking.

I emnet dans og bevegelse inviterer vi musikkstudentene til et møte med dansen, der tilstedeværelse, samhandling og utforskning av egne bevegelser står sentralt. Det er et mål å gjøre undervisningen mindre prestasjonsorientert, forstått som å mestre trinn, eller bevege seg på en bestemt måte. I improvisasjon og skapende dans er det ikke noe rett eller galt; leken og oppdagelsen av bevegelsesmuligheter er på en måte målet i seg selv. Det å tørre å prøve seg fram, og bevege seg på nye måter i samhandling med andre, gjør at de kan kjenne mestring, undring og glede sammen med medstudenter.


Skolemat gir mer læring, bedre helse og mindre forskjeller

Arbeiderparti-topper slår et slag for skolematen.


Det er viktig at det gis rom for å gjøre feil i opplæringen, og at vi kan åpne opp for studentenes egne bevegelsesinteresser og bevegelsesmuligheter. Vi må legge til rette for spontanprosesser, der studentene får være frie og våger å sprenge egne grenser. De må få tid til å oppdage eller gjenoppdage kroppen sin, og bli trygg på egen kropp. Som pedagoger må vi «gjøre det høyt under taket» og gi rom for mangfold og særegne uttrykk. Her må også vi som lærere og lærerutdannere være oss bevisst vår egen rolle, og selv vise evne til å være til stede, vise egen sårbarhet, og utøve improvisatorisk fleksibilitet. Kunnskapen er ikke gitt på forhånd, men blir skapt i samspill med studentene i selve situasjonen.

Studentene ved Nord universitet blir utfordret, mentalt og fysisk, til å leke seg med hva dans kan være for nettopp dem. Underveis i det skapende arbeidet må studentene reflektere over egne læringsprosesser, og vise innsikt i hvordan sosiale relasjoner og gruppeprosesser er viktige premisser for utviklinga av læringsmiljø. Gjennom å gi og ta imot respons får de jobbet i dybden, og blir mer bevisste på egne bevegelser. Dybdelæring handler både om kvaliteten på læringsprosessen og studentenes/elevenes læringsutbytte. De skal lære å lære, og bygge kompetanse over tid.

Det å få studenter og lærere til å reflektere sammen rundt egen praksis er avgjørende. På denne måten kan studentenes forforståelser av dans aktiveres og bearbeides underveis, og nye forståelser av dans i utdanningen kan vokse fram. Studentene må også veiledes i hvordan de kan omarbeide kroppslige erfaringer i og med dans til undervisningsmateriale. i

For at dansen skal ha den funksjonen i musikk- og kroppsøvingsfaget den er tiltenkt, må utdanningsinstitusjonene være villige til å vektlegge dans i utdanningen, og øke kompetansen på dette feltet. Like viktig som å løfte fram nytteverdien til kunstfagene, er det å løfte fram kunstfagenes egenverdi. Vår intensjon er å få fram dansens kvalitativt særegne måter å tilegne seg kunnskap og erfaringer på, der den kroppslige læringen blir verdsatt og løftet fram gjennom den skapende dansen. Slik kan dansen være en særegen måte å vite og forstå på, der kunnskap, erfaringer og følelser danner en større integrert helhet.

Eli Torvik,
Danseviter og universitetslektor ved Nord Universitet, Fakultet for lærerutdanning, kunst og kultur