Debatt:

Idé om ny navneskikk

«Det vil bli flere etternavn for hver ny generasjon, ganske mange etternavn etter hvert», skriver Olav Olsen i dette debattinnlegget.

Jeg har utviklet en idé, som jeg håper noen unge par kan like, og prøve nemlig: Døtre får moras etternavn, sønner får farens etternavn.

Meninger

Da jeg var ung, for ca 50 år siden, i et mye mer mannsdominert samfunn enn vi har nå, hadde alle i samme familie samme etternavn. Hustruen ga avkall på sitt etternavn (kalt «pikenavn») når de giftet seg, og tok mannens etternavn, og barna fikk farens etternavn.

Jeg (vi) giftet oss på den tida, men var innstilt på mer likestilling. Derfor endret ingen av oss etternavn da vi giftet oss, og vi brakte våre to etternavn videre til våre barn.

Det er blitt svært vanlig nå. Men en virkning av dette, som jeg ikke tenkte på den gang da jeg var ung og utålmodig likestillings-idealist, ser jeg nå, når jeg er moden og ettertenksom likestillings-idealist: Det vil bli flere etternavn for hver ny generasjon, ganske mange etternavn etter hvert.

Et eksempel: Dersom mine foreldre og besteforeldre hadde gjort som vi gjorde, ville navnet mitt ikke ha vært det enkle Olav Olsen, men det ville ha vært Olav Mosgren Smith Rødne Olsen – et flott navn (kanskje jeg skal søke om navnebytte) – men dersom også min Evas besteforeldre og foreldre hadde gjort slik, så ville hun også ha gått inn i ekteskapet med fire etternavn, og vi ville ha kunnet bringe åtte etternavn videre til våre barn – litt i meste laget.

Jeg har utviklet en idé, som jeg håper noen unge par kan like, og prøve, nemlig:

Døtre får moras etternavn, sønner får farens etternavn.

Olav Olsen