Debatt

«En attraktiv arena for utvikling?»

Hildfrid V. Brataas, professor emerita, om Nord Universitet.

Full gass: «Utvikling som grunnleggende kulturtrekk i tidligere HiNT (Høgskolen i Nord-Trøndelag), kan gi styrke og ballast når Nord universitet skal gi full gass inn i fremtiden», skriver Professor emerita Hildfrid V. Brataas i et leserinnlegg.  Foto: Harald Sæterøy

Meninger

Utvikling som grunnleggende kulturtrekk i tidligere HiNT (Høgskolen i Nord-Trøndelag), kan gi styrke og ballast når Nord universitet skal gi full gass inn i fremtiden.

I Trønder-Avisa 12. januar 2019 var en det omtale om styremøtet dagen før i Nord universitet. «Nå må vi bare gi gass», var beskjeden utdanningsminister Iselin Nybø ga til universitetets styre. Ja, det er det. Ut fra min kjennskap, er det lagt et godt grunnlag for en rivende utvikling. For de som er så heldige å være med på utviklingsarbeidet, kan dette bli spennende, givende, – og utfordrende.

De ulike kulturene i universitetet må nå smelte sammen, heter det i Trønder-Avisa. Jeg kjenner ikke universitetet som helhet. Men jeg kjenner historien, kulturen og utviklingen fra det som var HiNT (Høgskolen i Nord-Trøndelag) . Og jeg mener Nord universitet i Trøndelag, står godt rustet for å møte dagens og fremtidas krav.


Debatt:

«Nord universitet – et profesjonsuniversitet»

Bjørn Wiik og Roger Hanssen om Nord universitet.

 

Kulturen jeg kjenner best, er arbeidskulturen ved sykepleierutdanningene i Trøndelag. Jeg har hatt min arbeidsplass ved sykepleierutdanningen i Levanger siden 1991. Det har hele tiden vært samarbeid mellom sykepleierutdanningene i Levanger og Namsos, også historisk da dette var to separate institusjoner. Institusjonene ble senere innlemmet i HiNT, og så slått sammen til en utdanning i avdeling helsefag. Sykepleierutdanningen gikk også over til å bli bachelorutdanning. Det førte til et behov for et større faglig utviklingsarbeid som resulterte i en oppgradert ny felles fagplan for bachelor i sykepleie*. De nevnte organisatoriske endringene, og nye faglige krav, ga grunnlag for ansattes samarbeid om å utvikle en moderne, forskningsbasert, akademisk utdanning. Samtidig har arbeidskulturen vært preget av et særlig fokus på studentenes læringsmiljø. Det mener jeg blant annet har ført til stor søknad til studiet, og gode resultater på studentundersøkelser. Samtidig ser en at personellet ønsker å utvikle enda bedre evalueringssystemer. Kvalitetsutvikling synes å være et kjennetegn ved arbeidskulturen, noe som er i tråd med universitetet og departementets intensjon.

Universitet må være attraktivt og det er behov for å få opp mer doktorgrader og førstekompetanse, heter det i Trønder-Avisa. Det stilles spørsmål om ikke dette tar tid. Visst tar det noe tid, men med en positiv kultur og åpenhet mot samfunnet som trenger kompetanse og ny kunnskap, har man de siste par tiårene sett en vår som kan etterfølges av sommer på dette feltet.

«En svale gir ingen sommer», heter det. I 1996 var jeg den eneste med hovedfag i staben på sykepleierutdanninga i Nord-Trøndelag, og i 2001 den første med doktorgrad. Forskningsfeltet var interaksjon mellom helsepersonell og pasienter, og samspillets betydning for helse og livskvalitet. I samfunnet omkring oss ble forskerkompetansen etterspurt. Å være forsker i et distrikt som etterspør nye løsninger på helseutfordringer, var – og er – attraktivt.

Som eksempel dreide de to første prosjektene etter min doktorgrad seg henholdsvis om kunnskap for å hjelpe barn og unge med å takle sykdom i hverdagen og tiltak for at barn med overvekt skulle få et sunnere liv. Et annet eksempel var at livet med demens var en utfordring for mange. Vi satte i gang et par prosjekter som dreide seg om tiltak og opplæring for de som var rammet. Blant annet startet to kommuner med tiltak i prosjektet «Gode øyeblikk», og i samarbeid med Helseforetaket ble det gitt kurs til personer med demens og deres pårørende.

En sykepleier med spesialkompetanse på demensomsorg var en faglige drivkraft i prosjektet. Hun fikk førstelektorkompetanse som følge av vårt prosjektsamarbeid. Nå var vi blitt «to svaler» med førstekompetanse. Nasjonalt senter for aldring og helse ba om våre rapporter. Og ja, – arbeidet var attraktivt, – og meningsfullt.

Behovet for satsing på omsorg og tiltak for å hjelpe de som rammes av demens og deres pårørende er ikke blitt mindre, og i 2017 utga Helsedirektoratet nasjonale faglige retningslinjer om demens. I dag forsker flere ved de to sykepleierutdanningene i tidligere HiNT på dette feltet. Og de har kompetanse for å kunne bistå samfunnet med utdanning på master- og doktorgradsnivå.

For å få ytterligere fortgang på utdanning og forskning på høyt nivå, kan etterspørsel fra samfunnet omkring, – nå liksom for 20 år siden – virke som en positiv pådriver. Det forskningsmessige kompetansegrunnlaget er mangedoblet siden den gang jeg var en enslig svale. Nå er det ikke bare vår, det er sommer i lufta. I nye prosjekter, og i utdanning av nye stipendiater, kan sykepleierutdanningen stille med forskere på professor- og doktorgradsnivå. Kompetansefeltet i staben har også en bredde som gjør det mulig å fange opp ulike dagsaktuelle problemstillinger. I dag er det for eksempel behov for å utvikle mer kompetanse på nettbaserte digitale tjenester. Et annet eksempel er behovet for høy kompetanse hos personell i kommunehelsetjenesten på observasjon og tiltak i langt mer krevende og sannsynligvis langt mer ustabile helsesituasjoner enn tidligere.

Samhandlingsreformen har medført et større kompetansebehov i kommunene. Behovet for god kommunikasjon i og mellom behandlingsnivåer er tilsvarende skjerpet. Og i dag forventes pasienter å medvirke i sin helsesituasjon på en mer aktiv måte enn tidligere. Det aktualiserer høy kvalitet på den pedagogisk praksis i sykepleie. Derfor har ansatte ved sykepleierutdanningen skrevet bøker på feltet. Og i disse dager utkommer boken Pedagogisk praksis i sykepleie på Gyldendal Akademisk**. 10 av de 15 forfatterne er sykepleiere og forskere ved Nord universitet, Trøndelag. De «gir gass» og står på. Det de driver med er tydeligvis attraktivt og engasjerende.

Nå ser jeg med spenning fremover mot sommer og mer spennende vekst og utvikling av kompetanse og kunnskap som trengs i møte med fremtidens utfordringer. Lykke til!

Hildfrid V. Brataas, professor emerita

*: Jfr. Rygg L, Moe A, Brataas HV (2014) Evaluering av Fagplan 2010- 2013 Sykepleie bachelorstudium. Arbeidsnotat, Høgskolen i Nord-Trøndelag, 19. september 2013.

**:  Brataas H, Evensen E, Ingstad K (red.) Pedagogisk praksis i sykepleie. Oslo: Gyldendal akademisk forlag


Nord universitet balanserer på en stram politisk linje

– Er det riktig at styret ved et universitet skal legge ned studiesteder som Stortinget har opprettet? sier Espen Leirset, stipendiat og styremedlem, Nord Universitet.