Debatt:

«Nord universitet – et profesjonsuniversitet»

Bjørn Wiik og Roger Hanssen om Nord universitet.

  Foto: Harald Sæterøy

Bjørn Wiik, leder i Utdanningsforbundet Nord-Trøndelag. 

Roger Hanssen, hovedtillitsvalgt for Utdanningsforbundet i Nord universitet. 

Meninger

Ved etablering av Nord universitet ble betegnelsen profesjonsuniversitet brukt. Mange så dette som positivt, men så langt kan vi ikke se at begrepet har fått innhold. Tvert imot ser det ut til at universitetsstatusen har ført til at profesjonsutdanningene kan bli skadelidende i kampen om flest mulige doktorgrader, mer forskning, - og ditto mindre tid til undervisning og studentoppfølging. Det ser ut til at Nord universitet havner i en skvis mellom de store universitetene i Trondheim og Tromsø. Spørsmålene blir: Er det rom for et nytt universitet i dette området, og er det et universitet vi trenger? Er det studentgrunnlag for det?  Kan universitetsstatusen svekke det som har vært styrken til de tidligere høgskolene? Vil tilførselen av kvalifisert arbeidskraft i velferdsyrkene i vårt område svekkes i stedet for styrkes?


Debatt

«En attraktiv arena for utvikling?»

Hildfrid V. Brataas, professor emerita, om Nord Universitet.

 

I 1892 ble Levanger offentlige lærerskole etablert. Gjennom flere reformer og sammenslåinger, bl.a. med sykepleierutdanningen i 1994, ble HINT (Høgskolen i Nord-Trøndelag) dannet. Tilbudet har stadig vært i endring. For Utdanningsforbundet er barnehagelærerutdanningen og ulike lederutdanninger innen velferdsyrkene viktig. Utdanning av lærere har hele tiden vært sentralt, og viktig for at regionen har hatt god tilgang til kvalifisert arbeidskraft. Den røde tråden har vært profesjonsutdanning.

Nord universitet og også dets forløpere, har tilført området høgt kvalifisert arbeidskraft og mange viktige arbeidsplasser, noe som gjør kommunenes kamp for å beholde «sine» campus forståelig. Men et nær 100 mil langt universitet fordelt på 9 campus i et område med spredt befolkning vil nok slite med å tiltrekke seg den kompetansen som kreves for å beholde universitetsstatus.

Svaret på hva som er best for regionen, må etter vårt skjønn, være det som avgjør framtiden til høgskole-/universitetsutdanningene i området. Og, som flere i tidligere innlegg har påpekt, må en ta seg tid til grundig arbeid i forkant av avgjørelsene. Da må det være tid til å høre på de som er avhengige av den kompetansen som universitetet leverer.

Etableringen av Nord universitet vil nok få konsekvenser for antall campuser. Dagens organisering er nok nærmere høgskole enn universitet. Høgskolereformen fra 1981 blir, uten debatt, i praksis reversert. Tilgangen på profesjonsstudier regionalt kan bli bygd ned. Til syvende og sist handler dette om kvalitetsutdanning til viktige velferdsyrker i vårt spredt bebygde område av landet.  Derfor er dette et politisk spørsmål som ikke kan avgjøres i universitetsstyret.


Bjørn Wiik, leder i Utdanningsforbundet Nord-Trøndelag 

Roger Hanssen, hovedtillitsvalgt for Utdanningsforbundet i Nord universitet


Nord universitet balanserer på en stram politisk linje

– Er det riktig at styret ved et universitet skal legge ned studiesteder som Stortinget har opprettet? sier Espen Leirset, stipendiat og styremedlem, Nord Universitet.