Kameraten om Trond Petter Kolset: «Han falt for oss»

Johannes Kibsgaard skriver om Trond Petter Kolset fra Steinkjer, som falt i Afghanistan på denne dag for ti år siden.

Minnes: Kaptein Trond Petter Kolset fra Steinkjer ble drept av en selvmordsbombe i Afghanistan 17. april i 2009. I dette innlegget minnes han av kameraten Johannes Kibsgaard.  Foto: Forsvaret

Johannes Kibsgaard, Krigsskolekull Guettler 04.  Foto: Forsvaret

Meninger

Kaptein Trond Petter Kolset fra Steinkjer ble rivd i filler av en selvmordsbomber i Afghanistan for akkurat 10 år siden, den 17. april 2009.

Nordahl Griegs klassiske dikt er beskrivende for Trond Petters død. Han legemliggjør «de beste, de sterke, de rene av hjertet», som ble «sopt vekk av kuler». Hans død var tragisk, men samtidig var den inspirerende. Mange vil kanskje si at det er en tvilsom ære å være et krigsskolekulls første falne, men Trond Petter er et kjerneeksempel på hva som fyller minnetavlene våre med nettopp ære.

Bakgrunn:

I dag er det 10 år siden offiseren Trond Petter Kolset (30) fra Steinkjer ble drept av en selvmordsbomber

Trond Petter Kolset (30) fra Steinkjer er den eneste norske etterretningsoffiseren som er drept i oppdrag etter 2. verdenskrig. I dag, 17. april 2019, er det 10 år siden han mistet livet i Afghanistan.


Han var en dyktig soldat og offiser. Han var også et usedvanlig omsorgsfullt menneske, hvis kjærlighet ikke var begrenset til familie, kamerater og medkrigere. Han brydde seg oppriktig om det afghanske folk og ville det beste for dem. Som yrkesoffiser var det hans ansvar å reise til Afghanistan. Men dette ansvaret tynget ham ikke – det fylte ham med energi. Han viste ansvarsglede.

Som soldat i Afghanistan søkte han å løse tre oppdrag for det norske samfunnet. Han ville støtte gjenoppbyggingen av Afghanistan, han ville hindre at Afghanistan på nytt kunne bli brukt som base for store terrorangrep i utlandet, og han ville vise solidaritet med våre militære alliansepartnere.

Hvordan det kommer til å gå med det afghanske folk de neste ti, hundre eller tusen årene, er ikke godt å si. Det vi derimot kan si, er at Trond Petters offer har noe å si for oss – her og nå. Hans offer forteller oss at ansvarsglede, handlekraft og kjærlighet er viktig – så viktig at det er verdt å dø for. Det budskapet angår ikke bare soldater, men alle i samfunnet.

Jeg tenker ofte på Trond Petter. Tankene er fylt med vemod, men mest av alt med kjærlighet og pågangsmot. I tunge stunder kan jeg ofte kjenne hans hånd på skulderen, ledsaget av et varmt blikk: «Det her er vel ikke så ille? Stå på, det er mye som trenger å bli gjort i denne verden!»


Johannes Kibsgaard
Krigsskolekull Guettler 04