Debatt:

«Nord universitet – heller ikke her er det størrelsen det handler om!»

Pål Lagestad, professor i kroppsøving og idrett ved Nord universitet, skriver om Nord-debatten.

– Skivebom: «Å tro at det å bygge store enheter på bekostning av de små er veien å gå for å øke forskningsproduksjonen, er en total avsporing», skriver Pål Lagestad, professor i kroppsøving og idrett.  Foto: Johan Arnt Nesgård

Meninger

Det er foreslått strukturendringer ved Nord universitet. Disse går i hovedsak på å legge ned eller bygge ned noen studiesteder, for å stå igjen med færre og større studiesteder. Det synes å bli tatt for gitt at en på denne måten skaper mer «robuste» miljøer, som i større grad legger til rette for bedre forskning, bedre undervisning og bedre studentmiljø. Å ta hensyn til forskning, undervisning og studentmiljø i et fremtidig Nord universitet er riktig. Ut fra et faglig ståsted mener jeg imidlertid at tanken om at Nord universitet vil løse sine faglige utfordringer ved en slik endring i studiestedsstrukturen er skivebom, og vil argumentere for hvorfor.

Å legge til rette for forskning ved universiteter og høgskoler handler i størst grad om å skape en kultur for forskning i de ulike faglige miljøene. Her er det selvfølgelig viktig å ha diskusjonspartnere og støttespillere, men en kommer langt med noen få slike personer rundt seg. Dersom en ser nærmere på forskningen som er utført ved Nord universitet, vil en finne at det meste av denne forskningen er gjort av i små forskningsmiljøer, med forskningsgrupper på 2–5 personer. Etter å ha undervist og forsket ved flere universitet og høgskoler har jeg sett at de mest produktive miljøene er små, men at disse består av personer som først og fremst har en stor indre motivasjon for å forske. Disse personene evner også å knytte til seg den kompetansen de selv mangler i form av samarbeidspartnere ved eget eller andre universitet, og er flinke til å skape en kultur for forskning på egen arbeidsplass. Jeg vil hevde at Nord universitet kjennetegnes ved at vi på noen fagområder mangler en slik kultur for forskning. Vi kan imidlertid utvikle denne kulturen ved bedre forskningsledelse, samt ved å i mye større grad legge til rette for å lære av de små miljøene ved Nord universitet som har lyktes i å produsere mye forskning. Å tro at det å bygge store enheter på bekostning av de små er veien å gå for å øke forskningsproduksjonen, er en total avsporing. Mine argumenter får støtte av studier på området. En studie fra NIFU viser at størrelsen ikke betyr noe for hvor mye et miljø publiserer. Også en omfattende britisk undersøkelse viser at det ikke har noen positive effekter på forskningen å samle forskere i større enheter. Denne rapporten viser også at stordrift kan gi økonomiske fordeler, men at de økte utgiftene til administrasjon gjør at det ikke blir bedre økonomi.


 

Sandvik: – Dette er dramatisk og fullstendig uakseptabelt!

Fylkesordfører Tore O. Sandvik (Ap) raser over forslaget til ny studiestruktur ved Nord universitet.

 

Forslag til ny Nord-struktur.

Kommentar: I realiteten aktiv dødshjelp til en hel region

Både aktivitet og attraktivitet risikerer å falle dramatisk fra 2020.


Å hevde at undervisningskvaliteten har sammenheng med størrelsen på fagmiljøene er også noe jeg er sterkt tvilende til etter å ha undervist ved flere universiteter og høgskoler med ulik størrelse. Undervisningskvalitet handler om fagkompetansen, pedagogisk kompetanse og relasjonskompetansen hos den enkelte lærer. Også her er det viktig å ha faglige diskusjonspartnere, men også her kommer en langt med noen få andre fagpersoner rundt seg. Heller ikke her handler det om størrelsen på fagmiljøet, selv om min egen forskning antyder det motsatte – at små miljøer synes å skape bedre undervisning. I en studie blant 8.000 elever i Nordland fant jeg at kroppsøvingsfraværet var signifikant lavere blant de elevene som gikk på de minste skolene, sammenlignet med elevene på de større skolene. God undervisning handler i veldig stor grad om å skape gode relasjoner med elevene, og jeg har i min forskning basert på intervjustudier sett at lærere på små skoler i større grad klarer å legge til rette for gode relasjoner, sammenlignet med lærere på store skoler. Jeg vil imidlertid være forsiktig med å generalisere disse funnene inn i denne debatten, annet enn å hevde at det å skulle bygge større enheter for å sikre bedre undervisning synes å være et feilaktig argument i debatten.

Å hevde at færre og større studiesteder vil skape bedre studentmiljø er også noe jeg vil bestride. Med utgangspunkt i teori vil jeg fremheve at opplevelsen av sosial tilhørighet er et basalt behov hos alle mennesker, og ved alle omstruktureringer bør en ha dette perspektivet i bakhodet. Å legge til rette for sosial tilhørighet handler ikke om å utforme store enheter – tvert imot. Da jeg arbeidet ved Politihøgskolen erfarte jeg hvordan politistudentene på Mørkved i Bodø oppga å trives bedre enn politistudentene i Oslo i evalueringsundersøkelser gjennom flere år. Politiutdanningen i Oslo var den gang flere ganger større enn politiutdanningen på Mørkved, i form av antall studenter og antall ansatte. Jeg så med egne øyne det tette samholdet mellom politistudentene på Mørkved, og konkluderte den gang med at det gode samholdet trolig skyldtes at de var forholdsvis få studenter, hvor alle kjente alle, og at det slik sett var lettere å treffes for gruppearbeid på fritiden. Karaktersnittet fra videregående skole var lavere blant studentene på Mørkved enn blant studentene i Oslo ved opptak, men ved avsluttet utdanning hadde studentene på Mørkved et høyere karaktersnitt med ekstern sensur. I likhet med undervisningskvalitet vil jeg også her være forsiktig med å hevde at små enheter produserer bedre studentmiljø, men jeg vil imidlertid stille store spørsmålstegn ved påstanden om at større enheter legger til rette for bedre studentmiljø.

Å legge enda bedre til rette for forskning, undervisning og studentmiljø er viktig i Nord universitet. Når den fremtidige strukturen for Nord universitet nå skal legges ønsker jeg at dette skal skje på bakgrunn av faglige og rasjonelle argumenter, og ikke ut fra etablerte sannheter som blir «tatt for gitt». Å legge ned studier som ikke har søkere er en slik rasjonell begrunnelse. Å legge ned/bygge ned studiesteder med den hensikt å stå igjen med færre og større studiesteder, synes ikke å være et riktig valg ut fra faglige og rasjonelle argumenter.

Pål Lagestad, professor i kroppsøving og idrett, Nord universitet, Levanger