Kommentar:

Ikke gitt at friheten må vinne

Denne uka har vi både markert diktaturets seier over frihet og demokratiets seier over undertrykkelse. Dessverre har det første størst betydning for vår egen tid.

Friheten tapte: For 30 år siden utfordret demokratiforkjempere det kinesiske kommunistdiktaturet. – Forsommeren 1989 fikk avgjørende betydning for utviklingen av Kina som en dominerende regional aktør med tydelige globale supermaktsambisjoner, skriver Trønder-Avisas sjefredaktør. FOTO: Todd Lee, Zuma Press/Scanpix  Foto: Todd Lee

Meninger

45 år skiller to viktige begivenheter som hver på sitt vis har fått betydelig innvirkning på verdenshistorien: 4. juni 1989 rullet panservognene inn på Tiananmen-plassen i hjertet av Beijing. I løpet av kort tid var en gryende demokratibevegelse knust. Ifølge kinesiske myndigheter ble omkring 200 mennesker drept som følge av oppgjøret som fulgte – mens utenlandske kilder, som baserer seg på alt fra lekkede interne dokumenter til samtaler med pårørende etter folk som aldri kom hjem etter at soldatene hadde gjort sitt, mener det reelle tallet er 10.454. Kanskje vil vi aldri få et svar det er mulig å sette to strek under – men at oppgjøret med de demonstrerende ungdommene og professorene var blodig, er det ingen uavhengige observatører og analytikere som stiller spørsmål ved.