MENINGER:

Ordfører: – Ledelsen i Helse Nord Trøndelag hevder at vi har en svært god ambulanseberedskap og god responstid i HNT. Jeg stiller meg undrende til den påstanden.

John E Høvik, ordfører i Osen, skriver om responstider.

Illustrasjonsfoto.  Foto: Johan Arnt Nesgård

Meninger

Dagen før Helse Midt Norge skal vedta endringer av foretaksgrenser som konsekvens av kommune- og regionreform, og to dager før Helse Nord Trøndelag vedtar en mulig reduksjon av ambulanseberedskap i flere kommuner, kan man lese at både HNT og HMN møter kritikken om responstider i media med «fake news» og «shit in shit out» og «villedende informasjon».

Alvorlige antydninger om at den nasjonale kvalitetsindikatoren som utgis av Helsedirektoratet ikke er pålitelig for oss i Midt Norge. En kvalitetsindikator alle helseforetak i årevis har rapporterer inn til, og som viser at anbefalt responstid som ble vedtatt i 2000, fremdeles ikke holder mål for veldig mange norske kommuner. En kvalitetsindikator alle andre regionale foretak, foruten Helse Midt Norge har levert tallmateriale til for året 2018.


Styret i Helse Nord-Trøndelag skal vedta nedleggelse av ambulansetilbud.

Ambulansene må spare millioner

Ambulansekartet er tegnet i prosjekt «Bærekraft 22». Det innebærer at dagbilene i Vikna og Roan forsvinner og at døgnambulansen på Snåsa erstattes av en dagbil i et prøveprosjekt.

 

Samtidig som både Helse Midt Norge HF og Helse Nord Trøndelag HF vurderer vedtak som kan få store konsekvenser for berørte kommuner, presenteres tall fra egen «vasket rapport» som en erstatning til de nasjonale tallene fra direktoratet. Nå er det ikke slik, at det ikke kan finnes feilkilder eller behov for gjennomgang av Helsedirektoratets utregning av responstid, men at Helse Midt Norge som det eneste regionale foretaket i landet velger å regne responstid på sin egen måte, -gjør det vanskelig å sammenligne tallene med andre sammenlignbare foretak og kommuner. Det er spesielt sårbart at tallene presenteres i en tid der økonomien i HNT er presset, og forslag om kutt i ambulanseberedskap fremmes.


Vil ha lovfestet responstid

Lynrask utrykning fra ambulansen reddet livet til Anita Sakshaug (54) og Astrid Marie Bakken (62).

 

Ambulanseforbundet i Delta gjennomfører i sommer en kampanje der leder Ola Yttre kjører Norge på langs, fra Kautokeino i nord til Kristiansand i Sør, for å sette kravet om lovfesting av responstid på dagsorden. Bilen kjører gjennom alle landets fylker og innom 86 kommuner for å synliggjøre viktigheten av responstid. En trygghet til befolkningen, om at alle har krav på lik helsehjelp uavhengig av hvor de bor, når uhellet er ute. Foreløpig eksisterer det ikke lovfestet krav til responstid for ambulansetjenesten i Norge, men anbefalte normtider. I tettbygde strøk skal 90 prosent av ambulansene være på plass innen 12 minutter. I grisgrendte strøk er kravet 25 minutter. I hele 75 av de 86 kommunene som besøkes av Delta på turneen, klarer ikke ambulansetjenesten å levere på denne normen.


Helse Nord-Trøndelag vil ha innbyggerne i Selbu og Tydal

Styret i Helse Nord-Trøndelag (NT) ber om at innbyggerne i Selbu og Tydal blir en del av helseforetakets opptaksområde, når Leksvik forsvinner til St. Olavs Hospital fra nyttår.

 

Undertegnede ordfører fra Osen fikk den 3.juni sammen med ordfører i Namsos Arnhild Holstad, utdelt diplom som viste at Osen kommune, som mange andre trønderske kommuner ikke når den anbefalte normen på responstid. Dette er bekymringsverdig nok i seg selv, men langt verre når Helse Midt og Helse Nord Trøndelag i løpet av få dager skal behandle hver sin styresak, som potensielt vil ha store konsekvenser for innbyggerne både i regionen Namdalen og for Osen spesielt. Tema om lovfestet krav til responstid et hett tema på stortinget, og man kan stille seg spørsmålet om hvorfor HNT og det regionale foretaket viser så stor motstand til en slik kvalitetssikring, som en slik lovfesting vil gi? Det er lett å anta at motstanden kun skyldes økonomiske motiv.

Kort tid etter at NA trykket en sak om vårt møte med Deltas sommerkampanje, (NA 7/6) kommer ett motsvar der ledelsen i HNT definerer den nasjonale kampanjen som «villede informasjon.» (NA 14/6) I en tid der man har flertall i stortinget for lovfesting av responstid for ambulansetjenesten, oppleves det som merkelig at helseforetaket i egen region bruker sin tid til å bagatellisere de geografiske utfordringene ambulansetjenesten i Nord Trøndelag har, -for å kunne imøtese de responstidene som anbefales av Helsedirektoratet. (En normtid som vi pr. i dag ikke er i nærheten av å oppnå.) Når tall fremlagt både av HNT og SSB i tillegg viser at oppdragsmengden øker, og ambulanseressursene reduseres, samtidig som HNT foreslår ytterligere reduksjon av ambulanseressurser denne uken, kan man spørre seg hvilket fokus foretaksledelsen har? Når man ser det offentlige ordskifte som foregår, blant annet med å sverte det nasjonale tallmateriellet på ambulanse-responstider, -samtidig som fokuset i HNT er å redusere og avvikle beredskap, blir man ikke bare overrasket, men også forbannet på innbyggernes vegne! I artikkel i NA, siteres avd.leder AMK med; «Unødvendig bekymring».

«Responstiden som de (Delta) går ut med er en ambulanseresponstid - og den er ikke beskrivende for tiden det tar fra innringer ber om hjelp, til kvalifisert hjelp er hos pasienten. Dette med bakgrunn i at vi har mange typer for medisinsk hjelp som ikke blir registrert i ambulanseresponstid». HNT forsøker her å slå ihjel argumentet for responstid for AMBULANSEN med å hevde at pasienten kan få kvalifisert hjelp langt tidligere, enten av førstehjelpere, helsevakt, lokal legevakt eller luftambulanse.

For det første; Ikke alle kommuner HAR førstehjelpere, svært FÅ kommuner har tilbud om helsevakt, og luftambulansen er en tilleggsfunksjon i den akuttmedisinske kjeden, som rykker ut i spesielle situasjoner/hendelser. I tillegg er dette tjenester som skal komme som ett tillegg og ikke som en erstatning for ambulansetjenesten.

Akuttforskriften ble i 2015 skjerpet, og også her inngår definisjonen på blant annet førstehjelpere som HNT stadig viser til som kvalifisert helsehjelp; «Kommuner og regionale helseforetak kan, som del av sin akuttmedisinske beredskap, inngå avtaler om bistand fra frivillige organisasjoner, som for eksempel Røde Kors og lokalt brannvesen. Akutthjelperne vil kunne bistå i tillegg til eller i påvente av at personell fra øvrige akuttmedisinske tjenester kan yte akuttmedisinsk hjelp. Akutthjelpere må ha fått nødvendig opplæring.» Jeg tillater meg på nytt å presisere at dette er «beredskap» som skal være ett tillegg til den øvrige akuttmedisinske tjenesten, som helseforetaket har ansvar for. Det er bekymringsverdig når man i større og større grad ser at foretaket forsøker å skyve dette ansvaret over på den enkelte kommunen, med blant annet utpreget bruk av brannvesenet/førstehjelpere etc.

Kommuner og helseforetak er pålagt å samarbeide for å sikre befolkningen en god akuttmedisinsk beredskap, men har likevel hver sine definerte ansvarsområder; Ambulansetjenesten inngår i den regionale helseforetakenes akuttmedisinske beredskap, og er helseforetakets ansvar.

Når både HNT og HMN hevder at tallene fra Helsedirektoratet er «villedende» og «fake news» er det viktig å minne om at kvalitetsindikatoren måler tiden fra innringer varsler, til AMBULANSEN er fremme hos pasienten, og ikke når pasienten mottar den første innsatsen av annet (kvalifisert) personell, som f.eks. førstehjelpere som er spesielt nevnt i både HNT og HMN sin argumentasjon. Førstehjelpere er i og for seg et godt substitutt, men skal som nevnt ikke være en erstatning til den offentlige ambulansetjenesten.

De regionale helseforetakenes ansvar for ambulansetjenester omfatter blant annet både å opprettholde forsvarlig beredskap, samt å sørge for å bringe kompetent personell (egne krav til hva som ligger i definisjonen kompetent personell jmf. akuttmedisinforskriften) og akuttmedisinsk utstyr raskt frem til alvorlig syke eller skadde pasienter.  Å utføre nødvendige undersøkelser, prioriteringer, behandling og overvåking, enten alene eller sammen med andre deler av tjenesten.

Ambulanseresponstid er som navnet tilsier, en indikator på hvor lang tid det tar før AMBULANSEN er fremme, og som måles på lik linje over hele landet og utgis av Helsedirektoratet. Et forsøk på å «vanne ut» denne indikatoren med andre forutsetninger enn de som ligger til grunn, er etter mitt syn et dårlig kamuflert forsøk på å spare penger. I mange tilfeller regnes akutte hendelser som tidskritiske, og pasienten bør raskt til sykehus for videre behandling. Da trengs vanligvis en ambulanse med bårekapasitet, og ikke et lokalt brannvesen med moderat kompetanse, som iverksetter livreddende tiltak mens DE VENTER PÅ AMBULANSEN!

Man kan nevne blant annet alle typer hjerneslag, alle sykdom- og traumetilstander som trenger rask kirurgisk bistand. «The golden hour» en hyppig beskrevet som tiden fra en ulykke/sykdomstilfelle oppstår, til pasienten bør være på sykehus. Begrepet er meg bekjent hyppigst benyttes ved traumer, men er minst like viktig ved flere sykdomstilfeller, blant annet ved hjerteinfarkt, hjerneslag og sepsis. Rask bistand og transport reduserer risikoen for økt kognitivt svikt/skade, og med langt bedre overlevelse og restitusjon i etterkant. Når man vet at ved behandling av hjerteinfarkt kan optimal behandling i de første timene senke dødeligheten med 50 prosent. 50%!! Når man i tillegg vet at ved store hjerneslag dør 2 millioner nevroner HVERT minutt, er det stor samfunnsøkonomi i rask behandling og rask transport til sykehus. (les AMBULANSE!) Vi mener derfor det er en ansvarsfraskrivelse når foretakene i Midt Norge argumenterer med at responstider for ambulansen er villedende. Budskapet sukres i tillegg med at en aktiv flåtestyring vil sikre god beredskapen i hele fylket, og det argumenteres i samme artikkel blant annet med at Indre Namdal med 8 000 mennesker har 5 ambulanser, til sammenlikning med Stjørdal som har 2 ambulanser fordelt på 40 000 innbyggere. Her er geografi og topografi totalt utelatt.  Det nevnes ikke med ett ord hvor mange timer hver ambulanse er opptatt med pasienten, eller hvor langt det er til neste ambulanseressurs hvis beredskapen er opptatt f.eks. i Lierne VS på Stjørdal der man har 2 sykehus, henholdsvis 30 og 40 min unna, i tillegg til tilgjengelige ambulanser blant annet i Selbu, Tydal, Meråker og Trondheim. Disse ambulanseressursene befinner seg i samme radius, om ikke nærmere Stjørdalsregionen, enn de 5 bilene som trekkes frem i eksemplet fra Namdalen.

Ledelsen i Helse Nord Trøndelag hevder at vi har en svært god ambulanseberedskap og god responstid i HNT. Jeg stiller meg undrende til den påstanden, så lenge tallene fra Helsedirektoratet tilsier noe helt annet. Når man i tillegg vet at antall ambulanseoppdrag øker betraktelig hvert år, og framskriving tilsier at tjenesten vil få en betydelig økning de nærmeste årene, fremstår det som merkelig at HNT møter fremtiden med å bagatellisere tallmaterialet og redusere antall biler i regionen! Skal vi ikke forværre fremtidens responstid, samt sikre innbyggerne likeverdige og trygge helsetjenester, må vi verne om alle de ambulansene som vi i dag har i vår flåte i HNT. I tillegg kan vi ikke godta at styret i Helse Midt-Norge vedtar en overføring av dagens ambulansestasjonen på Bessaker til St Olav.

John E Høvik/Ordfører i Osen

På vegne av Osen Arbeiderparti