MENINGER:

Om redelighet i oppdragsarbeid

Øyvind Skogvold, direktør Trøndelag Forskning og Utvikling, skriver om Nord-saken.

Ikke partsinnlegg: Våre leveranser er overhodet ikke partsinnlegg, men kunnskapsgrunnlag som oppdragsgiveren kunne bruke i sitt høringssvar, skriver direktøren i Trøndelag Forskning og Utvikling. Foto: Marius Langfjord  Foto: Marius Langfjord

Meninger

Styret i Nord universitet har nå satt punktum i saken om studiestedsstruktur. Jeg har ikke til hensikt å gå inn i debatten om studiestedene, men jeg har et sterkt behov for å imøtegå kritikk som har kommet til våre to rapporter om regional betydning av studiestedene på Steinkjer og Namsos som ble bestilt fra Trøndelag fylkeskommune.

Trøndelag fylkeskommune ønsket som høringspart i saken å ha et best mulig kunnskapsgrunnlag for sitt høringssvar til universitetet, særlig gjaldt dette den regionale betydningen av de to nevnte studiestedene. Dette var bakgrunnen for to oppdrag til oss, og vi er glade for å kunne bidra med kunnskap til krevende saker.

Slike oppdrag jobber vi med hver eneste dag, for oppdragsgivere over hele landet. Noen oppdrag kan strekke seg over flere år, med økonomisk ramme på flere millioner kroner, mens andre oppdrag må leveres i løpet av noen uker innenfor en mye lavere kostnad. Vi opplyser alltid om rammen for oppdraget, fordi dette kan gi viktig informasjon til leseren av en rapport.

Alle forskningsmiljø har sine forskningsetiske retningslinjer. Vi som i stor grad jobber med oppdragsforskning har særlige retningslinjer knyttet til dette: Å utføre forskning mot betaling fra en oppdragsgiver. Oppdragsgiveren bestemmer tema eller problemstilling, men forskeren bestemmer alltid metode og datagrunnlag, altså hvordan forskningen blir utført. Våre retningslinjer bygger på de generelle prinsippene om ærlighet, åpenhet, dokumenterbarhet og systematikk. Et av mange viktige moment er forskerens frihet og uavhengighet fra oppdragsgiver når det gjelder valg av data, metode og avgrensning. Og retningslinjene gjelder uansett om prosjektet er stort eller lite, om det skal kalles forskning eller utredning, og uavhengig av hvem som er oppdragsgiver.

De to oppdragene vi gjorde for Trøndelag fylkeskommune, om den regionale betydningen av studiestedene Steinkjer og Namsos, ble utført som ordinære utredningsoppdrag og i henhold til våre retningslinjer. For oppdraget om Steinkjer, der vi er samlokalisert med Nord universitet, ble det gjort en ekstra grundig vurdering av rammene for prosjektet, nettopp for å sikre vår uavhengighet til saken. Våre leveranser er overhodet ikke partsinnlegg, men kunnskapsgrunnlag som oppdragsgiveren kunne bruke i sitt høringssvar.

Senere har studiestedsstrukturdebatten gått, til dels med høy temperatur. Vi har sett at noen aktører har hentet argumenter for sine studiesteder ut fra rapportene. Vi har ikke sett mange som har gått inn i en faglig diskusjon om innholdet i rapportene, men noen har valgt å bare beskrive rapportene som «ikke forskning», «konsulentarbeid», og så videre. Vi har en faglig trygghet for det som er levert til oppdragsgiver, og velger bare å ta disse kommentarene til etterretning.

Vi har imidlertid også sett antydninger og påstander om at vi har hatt en politisk agenda med våre rapporter, og at arbeidet er utført på uredelig vis. Dette er for oss svært alvorlige påstander, og vi kan ikke la dette stå uimotsagt.

Hilde Gunn Slottemo har vært en av de aktive stemmene i debatten. I et leserinnlegg i Trønder-Avisa 20. juni antyder hun at vi har hatt et politisk mål med vårt arbeid. I et intervju i nettavisa forskning.no, publisert dagen før Nord sitt styremøte, kritiserer hun sammen med Oddveig Storstad oss for å være aksjonister i denne saken. Dette vil vi på det sterkeste avvise. Det vi har gjort er å levere utredninger i henhold til oppdrag, og jeg kan forsikre om at det i hele arbeidet har vært stor bevissthet både hos oppdragsgiver og forskere om hvilke roller vi har. Oppdragsgiver har ikke påvirket vårt arbeid på uredelig måte.

Slottemo antyder også uredelighet i bruken av hennes egen forskning. Hun har, som ansatt ved HiNT og Nord universitet, skrevet historien om HiNT. Fra en av hennes artikler om dette arbeidet har vi hentet et historisk faktum om at studiene på Steinkjer alltid har hatt en tydelig næringsrelevans. Dette har vært ett av flere elementer i vår analyse av fundamentet for arbeidet med innovasjonscampus på Steinkjer. Vi kan ikke se hva som er uredelig med dette. Vi har også referert samme artikkel om det historiske faktum at ingeniørutdanningene på Levanger opplevde sterk konkurranse fra tilsvarende utdanninger i Trondheim. Dette har vært ett av flere elementer i en analyse om at nærhet til storbyen på den ene siden kan gi økt rekrutteringsgrunnlag for studenter, men på den andre siden også gir risiko for økt konkurranse fra et annet universitet. Vi kan heller ikke se hva som er uredelig med dette.

Saken om studiestedsstruktur i Nord universitet har vært en krevende sak for mange parter. Den politiske debatten ser ikke ut til å være ferdig. Fra vår side vil vi gjerne bidra til å fokusere på det faglige samarbeidet med Nord universitet, og da både mellom Nordland og Trøndelag, og innad i Trøndelag mellom studiestedene fra Namsos til Stjørdal. Vi har et bredt og godt samarbeid med Nord universitet innenfor mange ulike tema, fra utvikling av bioøkonomien til innovasjon i offentlig sektor, og vi har alle sammen behov for å bruke kreftene på det faglige arbeidet fremover.

Øyvind Skogvold

Direktør Trøndelag Forskning og Utvikling


Mer fag, og mindre politikk

På lengre sikt er jeg redd for at det ikke satses nok på én sterk campus i Trøndelag, skriver Espen Leirset i dette innlegget.

 

Stjørdal-ordfører Vigdenes (Sp) om Nord-vedtaket.

Tror på Nord-vekst

Stjørdal-ordfører Ivar Vigdenes (Sp) reagerer på at en utredning forsvant, men tror Nord uansett vil vokse i Stjørdal.

 

Statsråd Nybø (V): – Jeg vil ikke overprøve Nord-styret

Flere politiske partier varsler omkamp om onsdagens styrevedtak i Nord universitet. Statsråd Iselin Nybø (V) minner om at de selv var med på å gi makt til styrene.

Rektors forslag til ny struktur ble vedtatt mot én stemme

For Trøndelag sin del innebærer vedtaket at samfunnsvitenskapelige fag og skuespillerlinja flyttes til Levanger. I Nordland avvikles studiestedene Nesna og Sandnessjøen.